Slik trodde de fremtiden ville bli!

I morgen går 2007 over i historien, og inn døren kommer framtiden i form av et flunkende nytt 2008. Hva det nye året vil bringe av tekniske nyvinninger og vitenskapelige oppdagelser vet vi ikke før vi igjen står på terskelen til et nytt år og skuer bakover.

For slik er det med framtiden. Den er ikke så lett å si noe om før vi har den bak oss. Syv år uti det nye millenniet har vi sett lite til de rullende fortauene og hushjelprobotene vi for noen tiårsiden trodde skulle dominere vår hverdag.

Ei heller har vi sett de undersjøiske byene, de flygende bilene eller måneheisen som skulle kunne bringe oss dødelige jordboere opp i verdensrommet på null komma niks.

Til gjengjeld har framtiden gitt oss både internett, mobiltelefon og minnebrikker som kan lagre hele bokhyllen din. I tillegg har årenes gang så snilt utryddet flere sykdommer som tidligere tok livet av millioner av mennesker.

Store luftskip vil frakte passasjerer over lange distanser. Illustrasjon fra et fransk postkort fra 1910.

Den tyske sjokoladeprodusenten Hildebrands lagde flere postkort hvor de så for seg år 2000. Blant annet så de for seg at rullefortauet ville bli vanlig i år 2000.

I år 2000 vil det være vanlig å reise til Nordpolen i luftskip for å tilbrine sommeren der.

Ingen Nyttårsfeiring!

Blir ingen Nyttårsfeiring på oss i kveld likevel. Jarle er ikke i form. Han kom hjem fra jobb og rett på sofaen. Der har han stort sett vært etterpå, urven og småsyk. Terry tar raketter og smell som en "mann" og er ikke redd i det hele tatt. Hører mange andre hunder er livredd på nyttårsaften. Her rundt smeller det en uke minst så det er bra han ikke er redd.

Nå ryr det inn med nyttårsmeldinger, veldig hyggelig ettersom vi bare  skal sitte hjemme.

Et mareritt!

I kveld skal vi på nyttårsfest hos Gunnar og Aris datter. Koselig av henne og invitere foreldrene og ders venner. Anne – Lise og Kalle kommer også. Heldigvis bor de bare en 30 minutters gange fra oss og vi kan spasere frem og tilbake. Det er bortigmot umulig å få taxi på nyttårsaften så det orker vi ikke tenke på. 

I natt drømte jeg fært. Jeg drømte at min søster Gerd kom for å fortelle at mamma var på sykehuset igjen. Men at det nå var siste gangen.  Hun så svært alvorlig ut der hun stod. Jeg våknet med  at jeg gråt. Det var så virkelig, jeg lå lenge før jeg sovnet igjen. Jeg våknet i morges og var enda trist. Men det var heldigvis bare en drøm. Et mareritt vi har levd med i tre år.  Antagelig underbevistheten som arbeider med det som er vanskelig mens jeg sover. 

Utallige sykehusbesøk, hjerteinfark, operasjoner, hjertestans og så videre. Hun må være kjempesterk som har kommet seg gjennom så mye sykdom i live. Stakkar mamma som har slitt så fært med helsen i så lang tid…og stakkar pappa som har måttet leve med det skrekken…

Årets siste dag!!

På årets siste dag er det naturlig å tenke på det som har vært og på det som kommer. I min alder går tiden alt for fort, det er derfor viktig for meg å ta vare på hvert øyeblikk som best jeg kan. Det har vært mange gode øyeblikk, men også mye trist i det året som har godt. Vi har fått Andreas, men vi har mistet Halvard. Å miste Halvard har vært tøft. Halvard som  har vokst opp med oss. Som har vært en så stor del av mitt liv. Som trengte oss på mange forskjellige måter, men som også ga oss så mye.   Etter at han døde på juni har det ikke gått en dag uten at jeg har tenkt på han. På julaften var vi med krans og lys på graven hans, der stod vi en stor flokk og gråt over Halvard. Likevel mener jeg at det at noen sørger over deg er viktig og riktig. På den måten viser vi respekt og på den måten lærer vi at livet gir og livet tar. Noen kommer og noen går, sorg og glede hand i hand.

På den andre siden har vi fått et nytt barnebarn. Andreas som har krøpet inn i våre hjerter og lagt seg godt til rette. Andreas med det søte tannløse smilet, som begynner å kjenne oss igjen, som kryper godt sammen på morfars fang og sitter der så tålmodig. Som ser opp på meg og smiler uforbeholdent, Som ser ut til å bli et svært harmonisk barn med alle muligheter i livet.

Og likedan Håkon med sitt kanstanjerøde hår. Som nå gir sin mor og fra en fulldagsjobb med å passe han. Som er i den alderen hvor man man må utforske alt. Som ser så tenksom ut på bildet vi fikk til jul, men som har verdens søsteste smil. Som er litt forsiktig og trenger litt tid  før han søker kontakt. Hvor godt det er å vite at han er til.

Ikke mye sturing hjemme alene!!!

I går var vi på julebesøk hos min søster og hennes familie. De har en liten gård i Soknedalen med sauer, hester, katter og to Border Collier. Min nevø og gudsønn Hans Jørgen hadde  endelig fått perm fra militæret og kommet hjem, mens min andre nevø Esten er bare fire år og hjemmeværende. Min niese Mette var også med oss. Vi fikk servert pinnekjøtt og multekrem. Spiste selfølgelig igjen alt for mye, men hadde en skikkelig koselig kveld.

I kveld skal vi til Dag og Wenche og spise pastasalat. Blir ikke mye sturing hjemme denne julen nei. Vi har rent fra det ene til det andre hele julen.

Nå står restelapskausen og putrer på ovnen. Det lukter godt ,, egentlig en koselig lyd også….mat som småkoker på ovnen, og så får jeg tømt kjøleskapet for alle rester. Blir vi hjemme en kveld er lapskausen klar.  

Jomfruens tegn!!!!

Jeg er født i jomfruens tegn. Et kjennetegn for mennesker som er født i dette tegnet er at de er kritiske, opptatt av helse og ryddige i alle livets forhold. Når det gjelder det kritiske… kjenner jeg  at jeg må jobbe med meg selv hele tiden. Tone ned kritikeren, de negative følelsene og fokusere på det positive. Med årene har jeg lært meg hvordan jeg kan gjøre det. Alle mennesker har positive sider,  man kan velge bevist å se etter dem i stedet for å se etter det som eventuelt er negativt. Det blir en vinn – vinn situasjon. Jeg blir lett glad i folk rundt meg og de kan bli glad i meg. 

Når det gjelder fokusering på helse….pass opp….jomfruer … her ligger en latent hypokonder som ikke må slippe frem. Jeg er  frisk og glad…….basta…..
 
Ryddighet….. ja vel det kan jeg nok leve med……så da så…..