Stryking

Å stryke klær
er det verste
 jeg vet
så da venter jeg ofte
 i evighet.

Så blir jeg grinete
sur og lei –
og tekstene på
min gravsten
jeg tenker meg;

Hun strøk og hun
strøk
tilslutt
strøk hun med;
slik måtte det gå,
hun viste …  det!!!

Diktet er skrevet av Elin Brattås, men det passer minst like godt for meg. Jeg liker ikke å stryke klær. Det er et fullstendig menigsløst arbeid. Du vasker den, stryker den, bruker den, vasker den, stryker den, bruker den. Meningsløst…

Nå har jeg tenkt å gjøre jobben før det blir mye, men det blir med tanken, jeg ser på strykejernet og jeg ser bort, vil ikke se bunken med tøy som ligger der og lokker på min dårlige husmorsamvittighet. Men stemmen som sier meg at det er ikke så farlig, skal da ikke bruke dette palgget i dag, blir da tiod i morgen,  er sterk og klar. Mye annet som skal prioriteres i en travel hverdag. Og det er da miningsløst eller??? Strykefritt finnes det????