Dag i retten!

Har gjort tjeneste som meddommer i retten i dag og skal tilbake i morgen. Godt egentlig å få tankene penset inn på noe helt annet. Oppdage at jeg er ikke verdens univers, at andre menesker har sine problemmer. Se ting i perspektiv. Men på den andre siden hjelper det lite slik jeg har det i dag.  

Det regner i dag, men Linda og jeg skal gå vår vanlige kveldstur. Vi har bestemt oss for å se etter endene i dag. Har bare vært tre stykker i dammen enda. To hanner og en hun, men hunnen ble jaget bort hele tiden. Ut i fra fjordårets bestand skulle det vært 30 ender. Dersom alle hadde ti barn vær skulle det bli mange til nå. Men er det bare to hanner der, er det vel antagelig vel optimistisk å tro at det skal ha kommet 100 andunger..så   da så…….

Stor stas!!!

I går var jeg i kapellet for å se Halvard for siste gang. Vi hadde med liljekonvall og andre markblomster. Jeg hadde skrevet et brev og lagt ved bilder av oss. Han var kald og jeg fikk for meg at han var så alene. Stakkar Halvard som aldri klarte å være i sitt eget selskap, som var redd for alt, nå skal han dra alene for første gang. På torsdag er det begravelse. Vi har lagt stor vekt på at alt skal bli i hans ånd. Det skal være sanger og salmer som min mor har valgt. Til tross for at han var døv og aldri har hørt musikk føles det riktig. Vi har endelig fått bekreftet at han får bruke sin fars grav. Det var ikke bare enkelt da det er strenge regler om tilhørighet til menigheten og så videre. Blomster er bestilt og det er bestilt minnesamvær etter. Tror det blir en del folk, Halvard kjnete mange i døvemiljøet og de bruker å møte trofast i slike anledninger. I kveld skal jeg skrive minnetale. Gruer litt for det, men synes det skal bli litt godt også. Halvard holdt taler ved alle anledninger. Han ville likt at noen gjorde litt stas på han slik. Må også få skrevet en nekrolog. Det var stor stas å komme i avisen. Før 70 årsdagen kom han til meg og ville jeg skulle skrive noen ord og sende inn bilde til avisen. Da det kom på trykk var det stor stas.

Sorgen sitter som en klo i hjertet. Har aldri før vist at sorg kunne gjøre fysisk vondt.

Om at leve i nuet!

Å leve i nuet er livets teknikk-
og alle folk , gjør sitt beste
men halvparten velger det nu, som gikk
og halvparten velger det  neste.

Og det forrige nu og det det kommende nu
blir aldri i livet presente,
og alle folks levetid går sågu
med bare at minnes og vente.

For det nu, som er gått, er alltid forbi,
og det neste blir aldri det rette.
Nå, sørg for, at nuet, du lever i,
engang for alltid er dette.

Trist!

I kveld skal vi i kapellet og se Halvard for siste gang. Jeg har funnet frem bilder av familien som han skal få med seg. Pappa skal plukke liljekonvall og legge i kisten sammen med han. Og alt har ordnet seg på beste måte med alt det praktiske. Vi ønsker å gi han en fin begravelse .

I dag fikk jeg en e-post fra en venn som hadde lest innlegget i bloggen om Halvards død. Dette diktet lå ved. Jeg er et følelsesmenneske.  Jeg sørger og det er greit. Halvard fortjener at noen sørger over han. Det betyr at han har vært noe for noen og sorg må vi tåle. Jeg hart hørt andre si at man knytter seg spesielt mennesker med handikapp. Dette fordi det blir et avhengihetsforhold som gjør at du  får gi så mye av deg selv.  

Diktet er skrevet av Marit Iren Jensen.

Jeg ser du er trist

Jeg kjenner din smerte

Jeg ser du gråter

Jeg vet du har det vondt

Jeg vil så gjerne trøste

Men finner ikke ordene som passer

Jeg har følt det selv, mange ganger

(Urettferdigheten, tomheten, maktesløsheten)

Men la tårene få komme

Ta min hånd og vær min venn.

Alle dager som kommer!

Dagen i går ble lang og trist. Natten enda lengre. Ttil tross for alt, var det godt å komme hjem til Jarle og Terry. Man vil helst være til stede når noe trist skjer. Ikke sitte på en buss på tur langt unna alt. Få være sammen med dem som betyr noe for deg. Pensjonistene i bussen spleiset på en stor bukett roser til meg. Ble rørt og glad, men i stedet for å takke brast jeg i gråt. Pysete og sentimental……. det er meg. Tenkte også på mamma og pappa og var lei meg fordi jeg ikke kunne være der for deres skyld. Men straks jeg kom til byen dro vi innover og var sammen med dem utover kvelden. Staks vi kom hjem kom Hege og Bjørnar. Hege stakkar har bare 7 uker igjen av svangerskapet og jeg vil helst ikke belaste henne. Men i går kveld var det likevell godt at de kom. Jarle sørger som meg, han var også glad i Halvard.

Men en ny dag kom. En dag uten at Halvard lever. Og slik vil det være alle dager som kommer. Det er ingen ting vi kan gjøre med det.

En trist dag!

Etter fem dager på tur med foreningens pensjonister var det bare hjemveien som gjenstod. I morges ringte hjemmesykepleieren til Halvard. Hun lurte på om jeg viste hvor han var. Hun hadde ikke fått kontakt med han i går og han åpnet ikke til tross for at hun hadde vært innom flere ganger i dag. Da hun fortalte at det lå to aviser på dørmatten forstod jeg den harde realitet. Vår kjære Halvard var ikke mere. Når du da sitter på en buss med 40 pensjonister som skal ha en fin dag, da har du et eget lite helvete. Måtte begynne å ringe rundt. Jarle måtte avslutte arbeidet å dra dit. I hjertet levde håpet, men det var slutt. En dag etter 74 års dagen.

Min kjære onkel, som har vært en så stor del av livet mitt, som tegnet tog til meg da jeg var liten, som hentet meg hjem dersom det ble for sent på kvelden da jeg var tenåring, som var en mellomting mellom en ekstra forelder og en bror, som til tross for sitt store handikap alltid var så snill, som kom på besøk, som var så avhengig av oss og trengte vår hjelp daglig. Som egentlig ikke var i sin alder, som var så sosial, som var min onkel Halvard. Mange mente det måtte bli mye styr med Halvard. De forstår nok ikke hvor godt det er å ha en Halvard i livet sitt. Nå er han borte, vi får aldri se han mere, men jeg har gode minner, Om en tid kan det være en trøst, men ikke i dag, i dag har jeg det vondt, i dag kan jeg bare tenke på hvor vi vil savne han. Min kjære onkel Halvard.

Paradis og røde skuldre!

Nå står den gamle hytta ryddig  med nytt stuevindu. Som et under er det også kommet noe som likner hageblomster i bedet. Det har vært finvær i helgen og vi har for det meste vært ute. Når vi kommer innn sent på kvelden er det fint og ryddig og jeg kjenner jeg trives. Området er kjent og kjært, her har vi tilbringt mange helger og ferier. Paradis i fin vær og nidtrist etter noen dager med regn. Her der det spilt utallige runder med yatzy og andre spill. Her har vi vært mange turer på sjøen enten for å fiske eller for tur. Her kjeder vi oss aldri, det er bestandig noe å gjøre. Her er det en fantastisk utsikt, her hører vi sjøen slå mot stranden, Her er det godt å være. Her kan vi også bare slappe av, sitte uten noe fornuftig å gjøre, uten å  ha dårlig samvittighet for det. Her kan vi gå tur til puben på lørdag formiddag å ta en utepils i godt selskap. Her senker vi skudrene og her har vi fred.
 
Terry sliter fært med varmen, han har aldri tålt varme godt. Angret nesten på at jeg tok han med på tur i dag. Turen hjem ble også tøff for han. Buret i baksetet blir nok mektig varmt. Fordi om vi kjørte med kjøling og stoppet et par ganger var det nok ikke noen god tur for han.

Ble ingen fsketur, men røde skuldre fikk jeg til.  De skal bli gode å svette med på tur til Bohuslen i morgen.

Bort og vekk!

Etter jobb i dag drar vi på hytta. Det er meldt fin vær og vi skal grille og slappe av ……nesten hele helgen. Litt arbeid blir det nok også denne gangen også, men det er greit. På mandag skal jeg være med foreningens pensjonister på en fem dagers tur til Sverge. Nå skal jeg få unna alt arbeid som ligger for, slik at jeg kan reise med god samvittighet. Og så en hel uke, nesten fri,  luksus!!!!!

Tralala jeg er så glad, så glad, tralalalala.