Hvorfor vise fingeren?

Etter flere episoder hvor jeg mer eller mindre er utsatt for uprovosert sinne fra andre mennesker lurer jeg på hva det er som rir folk. Først kommer en mann kjørende over gangsti for å kjefte, han avslutter seansen med å spytte på bilen. Jeg vet ikke hva som forårsaket det sinnet, men han har antagelig blitt provosert av kjøringen min. Nylig syklet Turid og jeg over et gangfelt. Før vi satte over så vi en bil passe langt unna at vi mente vi hadde god klaring. Vi hørte han gasset opp og kom i stor fart. Han ut av vinduet og kjeftet. På onsdag var Linda og jeg ute på en av våre kveldsturer. Vi gikk etter hverandre langs veikanten på en vei uten fortau. En bil kom i full fart rundt svingen og  var nære på å kjøre Linda ned. Lei seg eller beklagende, nei, han viste fingeren.

Hva er det med folk. Hvorfor så travelt, hvorfor så utålmodig, hvorfor så mye sinne,  hvorfor så uhøflig, hva er det som er galt med dem?      

Forsvar AFP

106753-75

Dette er Svein Amdal i aksjonen "Forsvar AFP" En idealist og forkjemper for arbeidsfolks rettigheter.
Det er mye stoff om aksjonen på deres hjemmeside: www.forsvar.afp.no
De fremmer er viktig kamp for slitne arbeideres tariff festede  rettigheter.

Spille tiden!

I dag er det 10 grader og regn i Trondheim. Kom gjennomvåt på jobb i morges, men det har lyst litt opp utover dagen. Det sies at det er meldt bedre til helgen, det hadde vært fint om det slo til.

Dersom alt går etter planen, noe det forøvrig nesten aldri gjør skal jeg se om jeg kan ta følgende vers til følge:

Det finnes folk som ikke mere
har evnen til å feriere.
De bør ta fri og gå omkring
og øve seg i ingenting.
Hva nytter all ens kløkt og viten
om man har glemt og spille tiden.

I helgen har jeg tenkt å spille tiden, gå omkring og gjøre  ingenting…ikke male, ikke vaske, så da så….

Meg selv nærmest.

Hvor lett har vi ikke får å forsvare det som går til vår fordel. I dag har jeg igjen blitt minnet om at vi mennesker er oss selv nærmest. Frynsegoder og personlige tilllegg er helt ok så lenge det er vi selv som nyter godt av dem. Hvor vanskelig er det ikke å forstå,  de samme forskjellene når det er tll ugunst for deg selv.

Dette får meg igjen til å gå sterkt til forsvar for de kollektive ordningene, hvor alle stiller likt i utgangspunktet og alle forskjeller må gå på kompetanse, ansiennitet og slike ting. Bonuser ut i fra ofte urettferdige kriterier og lignende gjør bare arbeidsmiljøet dårlig. Det blir feil når man må gjemmme seg bort for å se på lønnslippen.

Ut i det blå

I går var jeg invitert med foreningens pensjonister på dagtur "ut i det blå".  Turen gikk til Einunndalen og Savalen. Alt i alt en fin dag i hyggelig selskap. En fin sammensveiset gjeng som  koser seg på tur. Einunndalen er for øvrig etter sigende Norges lengste setervei.Så lærte vi det også. Desverre hadde jeg lagt igjen kameraet hjemme så det ble ingen bilder. Naturen i Einunndalen hadde nok ellers vært et fint motiv.

I pensjonistforeningen har jeg etter hvert blitt svært knyttet til Margit. En nydelig dame på over 80 år. I går hadde vi en lang prat om sorg og savn. Hun har for et års tid siden mistet mannen sin etter over 60 års ekteskap. Sønnen hennes er syk og bor i Sverge så hun hadde ikke mange å snakke med om sin sorg etter Pers død. Nå fikk vi begge en god prat i felles opplevelse og forståelse. Margit er lett å prate med, men er også som meg en "privat" person. Nå kom vi veldig tett inn på hverandre.   Det gjorde godt. 

Ingen vits!!!!

Noen få mennesker tror de kan få til alt, mens andre unnskylder seg selv med at det nytter ikke likevel. Det er ingen vits i å gi nødhjelp, det blir bare administrert bort, det er ingen vits i at jeg sorterer søppelet, når alle andre bare kaster det fra seg, det er ingen vits i at jeg sparer strøm, når ingen andre gjør det. I år skal jeg droppe dugnaden, naboen er jo aldri med.  Noen få eksempler på hvor feil det blir når vi begynner å tenke slik. Ingen kan få til alt, men de prøver i hvert fall. Men  vi kan alle gjøre litt.  Dersom vi i hvert fall prøver. strekker oss litt, gjør vår lille del, følger vår egen samvittighet og ikke rettferdiggjør våre unnlatenheter med at det nytter ikke likevell….eller ingen andre gjør det heller…… lille meg …..kan gjøre en forskjell….tenk på det…..

Feriesnakk!!

Samme hvor du er for tiden er det feriesnakk. Noen skal hit og noen skal dit, felles for alle er at de skal langt av sted for å slappe av og være sammen. Noen har to uker igjen og noen har tre og alle gleder seg stort. Jeg har 6 uker igjen og har ikke særlig med planer. Har egentlig ikke lyst til å reise bort i år. Vi venter på at BoBo skal bli født og gleder oss stort til det. Spennende med et nytt lite liv, så uskyldig og hjelpesløs, med alle muligheter og hele livet foran seg. Spennende å få følge dette nye livet opp, være besteforeldre, være glad i han, følge utviklingen, være stolte av han. Kanskje bety noe for han, være en positiv faktor i hans liv. Men også bare…. være besteforeldre. Vi skal ikke oppdra han, det er Hege og Bjørnars jobb, heldigvis.

Og vi lever videre.

Så lenge var Adam i paradis. Har ikke før rukkket å slå av datamaskinen på jobb fredags ettermiddag ,så er helgen over igjen. Tiden går fort i godt selskap heter det,…. og selskap ble det i helgen. Først på kaffe hos Signy i hennes nye flotte leilighet. Gerd, Kjell, Mette, Øyvind, Terese, Ingrid og Erlend kom til midddag på lørdag. Etter at de hadde dratt kom Eivind på kaffe. Det ble et skikkelig dypdykk i fryseren og så ta hva vi har, men grillmat ble det.

I dag har vi malt peisen, så nå er enda en jobb ut av jobbglasset. Da vi endelig var ferdig dro vi på Øra for å sette blomster på graven til Margrete. det var mye fint fra før, hun var en populær dame med mange venner, men det kjennes godt likevel. En liten blomst som takk fra oss til henne.  Orket ikke begynne med mat igjen så det ble middag på Orkanger.

Nå er det en nye uke.  Nye sjanser og nye mulligheter og mye å glede seg over. Jeg har lovet å holde fingrene krysset for noen på mandag. Håper det går bra for dem. . 

Helg og hyttetur!

Endelig helg igjen. Denne helgen drar vi på hytta om det ryk eller fyk. Nå er det ikke meldt særlig vær, men det for våge seg. Jeg har lyst til å dra på hytta. Jeg vil ut i båt og fiske og jeg vil se hvordan det er med den såkalte hagen.  Dersom jeg kann være  frekk nok til å kalle de få halvvisne blomsterkvastene for hage. I hvert fall er det det nærmeste jeg kommer som bor i blokk. Blir det dårlig vær for jeg male ferdig kjøkkenet. Men aller helst håper jeg det blir vær så vi kan være mye ute, grille og slappe av.

image74

Vær glad i meg likevel!!!

Noen ganger er jeg utrolig egoistisk og luller meg inn i min egen virkelighet ,hvor jeg og bare jeg er i fokus. Det som teller er mine problemmer, mine følelser og mine behov. Da trekker jeg meg tilbake og behøver avstand fra alt og alle. Etterpå er jeg passe opprørt over meg selv og min egen egoisme og jeg gjør så mye jeg kan for å skjule denne siden av meg selv.

Etter min oppfatning er de to verste egenskapene mennesker kan ha grådighet og egoisme. Begge deler finner vi nok desverre i alle mennesker. Bare for å overleve trenger vi en viss posjon egoisme. Det er ofte den sterkestes rett . Også i vårt samfunn hvor det skal være lagt til rette for det motsatte. Grådigheten kan vi nok heller ikke fraskrive oss helt. Men vi kan jobbe med det og prøve å bli et bedre menneske. Være ltt raus i alle betydninger av ordet. Gi litt ros når noen fortjener det, en god og ektefølt klem og andre ting som mennesker rundt deg trenger.  Kanskje en liten oppmerksomhet når man minst venter det, litt støtte når noen har det vanskelig, enda om de selv er skyld i det.

Et ordtak heter:
Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det best. 

Sant eller ikke? 

Jeg tror det må være slik, når folk rundt deg har tabbet seg ut, gi dem tilgivelse, vær litt raus….og når jeg ikke klarer å være alt jeg skal, tilgi meg og vær glad i meg likevel……