Snart helg, men!!!

Vinter igjen. Det har snødd kraftig i natt og jeg var ikke høy i hatten da jeg kjørte på jobb  med sommerdekk og hjertet i halsen. Heldigvis er dekkene  helt nye og det fungerte bra. Håpet er at det tiner i løpet av dagen, da jeg skal videre til Steinkjer i ettermiddag.  Skal ha kurs i den nye arbeidsmiljøloven hele helgen for 21 tillitsvalgte. Er nok ikke særlig glad for å bruke helgen, men ellers er det greit nok. 

Vanligvis blir jeg motivert med en gang vi setter i gang med et kurs, det er moro å se at det synker inn hos deltagerne og det er moro med den kontakten vi får i løpet av helgen. Denne helgen er det mange unge nye deltagere og da er det ekstra moro.

Ganske skremmende!!!

Syklet til jobb i dag. Det småregnet hele veien, men det var godt likevel. Kom på jobb, tidlig, frisk og opplagt. I går gikk Linda og jeg en lang tur før jeg dro på sykehuset for å besøke min mor. En gammel kjenning satt på kafeen der. Han fortalte meg at djevelen hadde tatt bolig i han. Han styrte seg ikke selv lengre. Det var andre sterkere krefter som hadde tatt over. Disse oppfordret han stadig til å drepe. Dersom det var 5 moment var alle knyttet til drap. Han var innlagt på Østmarka, men hadde to timers permisjon. På Østmarka hadde han bedt om å bi sperret inne slik at han ikke skadet andre. Det var skremmende å høre at han snakket slik. Når det i tillegg ble fremført med stort alvor og et ansiktsutrykk som klart viste at han selv trodde på dette ble det hele litt nifst.

Hvordan kan et menneske som har store personlige ressuser bli overbevist om at djevelen har tatt over kroppen hans? Og ikke minst lurer jeg på kan han være farlig for folk?  

På godt og vondt!!!

I dag ligger snøen hvit og uvelkommen og dekker hvitveis og leirfivel. Ikke mye lignet på vår da jeg våknet i morges. Ble litt satt ut for nå trodde jeg ……på våren. 

Dagen i går ble lang og tøff, kom ikke hjem før kl. 23.00, etter en lang dag, en lang ettermiddag og en lang kveld.  Likevel moro særlig årsmøtet i LO i Trondheim hvor det ble mange gode debatter. Noen med positivt utfall for min, del andre ikke. Men slik er det, demokartiet fungerer og det må man bøye seg for på godt og vondt.  
Liker likevel ikke å tape en etter mitt skjønn god sak. 

Etter mange år i faglig og politisk arbeid har jeg måttet innse at ikke alle saker får tilstrekkelig støtte. Flertallet bestemmer og slik skal det være. Er man i minderetall kan man slåss for sitt syn inntil det er gjort et vedtak. Men det vedtaket må man respektere. 🙁  Hvor vanskelig det enn er. 🙁
 

32 likvidert – hvorfor?

For over 30 år siden ble to unge kvinner drept i Trondheim. Saken har også i de senere år vært omdiskutert og vel kjent fra media. Da det skjedde var folk i Trondheim svært opptatt av saken, mange av byens unge kvinner var redd for å gå ut, menn ble utsatt for mistanke, det var en stor sak og vi snakket om det og vi var sjokkert over at noe så fært kunne skje.  Enda enda 30 år husker jeg hvordan dette gjorde intrykk på meg  hver gang jeg ser plassen der den ene ble myrdet, tenker jeg på den redselen hun måtte føle og hvor trist det er at hun ble frarøvet livet på en slik måte.

Nå for tiden leser vi om mord og uprovosert vold hver dag i media. Vi blir ikke lengre sjokkert på samme måte, det er en del av dagliglivet. I går kveld ble minst 32 unge mennesker drept i USA.  En mann likviderte 32 mennesker uten at noen egentlig vet hvorfor.  Hvordan kan slikt skje? Hva er det som kan få et menneske til å skyte 32 andre? Hva er det som gjør at vi har en stor økning i voldsaker i samfunnet? Og hva kan man gjøre for å få gatene trygge igjen?

Starter sykkelsesongen!!!

I dag startet jeg –sykkel- til- jobb sesongen. Det var herlig igjen å slippe bussturen og i stedet suse av sted i fint vårvær og godt humør. Jeg har aldri vært glad i å kjøre buss, får nesten klaustofobi når det er fult og folk presser på fra alle kanter. Bedre å sitte i fred og ro på en sykkel iført en gammel treningsdrakt og joggesko. Sykkelfantomene drar forbi i en lang rekke av racersykkler, med racersyklister i drakter med grelle farger. Hjelmen formet i fartsretnigen, den også i årets motefarge.  Til tross for mine tapre forsøk har jeg ikke tjangs å henge på. Men jeg koser meg likevel, jeg sykler nedover gammeldalen, ser at hvitveisen endelig er på vei til å springe ut,  over Sluppenbrua, langs Nidelva som strekker seg kjent og vakker paralelt med sykelstien, kommer forbi studentsamfunnet… kjent og kjært landemerke i Trondheim, over Elgseterbrua, forbi Domkirken… alle trønderes stolthet, ned Nordre gate og til Foltes Hus hvor jeg arbeider. Så ved dagens slutt samme veien tilbake, på en gammel tung DBS damesykkel. Herlig…..så da så….. 

En gave du kan gi…

Hvert smil ble inspirert
av et annet smil
hvert smil inspirerer
et annet smil
smil
*************************
I livets løp blir vi alt det
vi har elsket
*************************
Den største gave vi kan gi 
hverandre
er en del av oss selv 
**************************

Trist i dag!

I går kveld var vi hos Dag og Wenche på Stjørdal hvor vi fikk servert nydelig scampi og pasta. Litt rødvin attåt gjorde ikke at det smakte verre. Etter maten spilte vi zatzy uten at det smakte like godt. Gutta slo oss med 2-1. Heldigvis vant vi den siste runden slik at vi kom fra det med æren i behold. Koste oss likevell. Godt bare å sitte å spille noe så ukomplisert men likevell moro.

Noen ganger er jeg trist helt uten noen spesiell grunn. Da prøver jeg hardt å ta meg selv i nakken. Selv om man lett kan finne 100 grunner for å være glad og takknemlig for det livet jeg lever klarer jeg ikke helt å riste det av meg. Andre ganger har tristheten en årsak. Noen skuffer deg, du får ikke respons på ting du vil oppnå, noen sårer deg, noen stiller ikke opp når du trenger dem. På fredag da vi kjørte Halvard til døves aldershjem og overlot ansvaret til betjeningen der følte jeg meg trist på hans vegne.  Selv om det bare er for noen dager føltes det ikke godt, men jeg vet også at vi ikke har kapasitet til å ta vare på han med alle de behov han har nå.

Jeg så meg rundt på hjemmet og tenkte på at dette kan være fremtiden vår også. Mange eldre som sitter og venter. Venter på mat, på stell, på besøk eller bare venter på….:(

Nå skal jeg prøve å ta meg sammen. Det kan være fremtiden, men det er ikke nuet.  Det er antagelig  mange, lange år til. Nå skal jeg ta en sykkeltur , ta Terry i kurven og få litt frisk luft. I etttermiddag skal jeg besøke mamma på sykehuset og halvard på avlastingshjemmet. Dagen blir siikkert fin….:-) 

  

Endelig vår!

Endelig en fin vårdag. Mange varmegrader og kjempevær. Stod tidlig opp i dag for å prøve å berge husmoræra. Tror nok ikke jeg har kvalifisert meg til OL i husmor, men rimelig bra ble det vel. Etter å ha fått det unna kunne vi begynne å  tenke på det som er hyggelig å gjøre på en fin vårdag ,når man har fridag. Det ble bytur og kaffe med Tone, Odd, Esten, Wenche og Dag, kjempekoselig. Esten er konge, den gutten må man bare bli  glad i. Koselig å være tante å skjemme bort litt. Han begynnner å ha tilllit til meg nå og blir gladelig med meg.

I byen traff vi også gamle kjente vi ikke har sett på svært lenge. Nabojenta og hennes datter som flyttet til Stavanger for mange, mange år siden. Like søt og koselig som før. Den lille… søte datteren var blitt stor , søt og på en prikk lik sin mor.

I kveld er vi bedt bort på scampi. Kan ikke huske at jeg har spist det før, men det er helt sikert godt. Antagelig kan vi regne med noe godt å drikke også……  

Nå skal jeg nyte våren, min beste årstid, livet som starter på nytt, forventninger om sommeren som snart kommer, hele den beste tiden foran oss, mange fine helger slik som denne. Og best av alt en hel dag til før helgen er slutt…. 

For et liv!!!

I går kom min døve onkel Halvard hjem fra sykehuset og min mor ble innlagt. Halvard trenger mye omsorg og vi skal i løpet av dagen prøve å få en avlastningeplass til han. Min mor er i generell dårlig form i tillegg til hjerteproblemmene hun har og jeg vet ikke hvor lenge hun blir på sykehuset. I alle fall er det en runde uten stans hvor man prøver på dekke alles behov inkludert sitt eget. Noe som helt klart ikke går.  Heldigvis er vi mange søsken og så vi får prøve etter beste evne og fordele ansvar. Noen av de voksne barna må også kunne stille opp. Nå er det heldigvis helg og vi slipper å tenke på arbeid i tillegg.

Skal prøve å slutte å sutre nå. Egentlig så er det et luksusproblem. Å ha snille gode foreldre og en onkel som Halvard, hvor heldig kan man bli. Alt de har gjort for oss, nå er det vår tid.kommet ….. så da så…..

Store barn – små gleder!!!

V?ren 2007

Jeg elsker husker. Jeg klarer bare ikke å gå forbi uten å ta prøve en tur. Husken på bildet henger utenfor hytta vår og benyttes flittig av barn og av en voksen.  På lekeplasser der det henger husker må jeg prøve. Og turen legges ofte forbi de beste huskene. Et stykke fra der jeg bor henger det en stor huske. Den kan du ligge i, alene eller sammen med mange andre. Herlig………….. jeg elsker den. På Magerøya utenfor der vi har hytte henger en stor slenghuske. Den gir deg en skikkelig kikk, begynner forsiktig og ender utover en lang bakke ….herlig.   

Store barn har små gleder…..så da så……