Det gode i oss!

Vi bygger det gode i oss
når vi gjør det gode omkring oss

Dette fikk jeg fra en mann jeg har stor respekt for. En mann jeg har lært mye av, både når det gjelder faglige ting, men også på det personlige planet. En mann med holdninger som jeg beundrer.

Vi bygger det gode i oss, tenk bare på hva det innebærer. Jeg tror alle mennesker har noe godt i seg. Ved positive tilbakemeldinger og ved å bygge opp under det positive kan vi utvikle den siden av oss, til alles gode.

Veien mot rettferd og lysere kår.

I dag er det siste dag i april. I morgen skal vi ut å gå i demonstasjonstog slik vi gjør hver 1. mai. Jeg liker å gå i tog. For meg er det en anledning til å vise hvem jeg er, vise hva jeg står for både politisk og faglig. Det er også tradisjon, en historie jeg er stolt av… og respekt for de som har stått på å få  til et velferdsamfunn. Et velferdsamfunn vi alle nå nyter godt av. Men enda er det mange ting å slåss for og en måte å gjøre det på er å gå ut i gatene 1. mai og synliggjøre hvordan vi ønsker at samfunnet og arbeidslivet skal være.  Også ikke minst kulturen med sangen i fokus.

Her kommer utdrag av en av dem:

Veien mot retttferd og lysere kår
hør kamerat den veien er vår
gjennom vårt arbeides skapende trang
bygger vi frihetens Norge
Ingen skal trygle med bøyet rygg
alle skal heve sin daglønn trygg

Gammeldags og uaktuelt ? – ja om det bare var så vel…………………….
Har vi retferd for alle?
Har vi trygge kår?
Har vi trygge arbeidsplasser?
Har våre barn en trygg fremtid?
Har vi trygghet for liv og eiendom?

Så lenge jeg ikke kan svare ja på alt dette – kommer jeg til å gå i demonstrasjonstog 1. mai
 

Liv Maria

106753-54

Dette bilde av Liv Maria er tatt i fjord på balettoppvisningen i Olavshallen. Jeg liker bildet fordi hun er både litt sjenert og litt oppglødd. Tøft av en fireåring å danse på en scene foran mange hundre tilskuere. I morgen kveld er det ny oppvisning og hele slekten skal  for å se på. I går feiret hun fødselsdagen sin (egentlig den 5. mai) med barneselskap. På onsdag er vi voksne invitert. Vi har kjøpt klær til henne. Hun hadde masse leker fortalte hun, veslevoksent,. Men først skal vi se henne danse balett i morgen. Gleder meg!!! Blir så glad og rørt og samtidig litt redd for at det ikke skal gå bra med henne. Ingen grunn for det. Liv Maria strutter av livsglede og selvtillit. Hun er trygg på sin rolle som en av familiens yndlinger.

Mange engler.

Jeg liker engler. Det er noe med hele konseptet som appelerer til meg. Engler, rene, hvite oppfordrene,  som passer på at ikke noe vondt skal skje deg. Barnets forventning om at når du dør blir du til en engel. Hvite vakre engler som ligger på en myke skyer  og ser ned på oss. Alle unge, alle vakre, alle med krøllete glinsende hår, alle smilende som på de glansbildene vi samlet på som barn. Barnas bibel som jeg fikk som barn med bilder av engler, engelen på bildet på soverommet til min bestemor, den gode følelsen av å være trygg og voktet over. 

Nå vet jeg at det var en illusjon, så nå for tiden nøyer jeg med å samle på engler. Først fikk jeg en av deltagerne på et kurs jeg hadde, så ble det en til og nå er det blitt til en hylle full av engler. Englekrus, englelys og englebok kom til jul fra min søster Tone. Mange, men ikke mange nok. En fra Praha fra mine nieser Helle og Andrea.  Noen fra Liv Maria som hun hadde støpt og malt selv, mange, men ikke mange nok. Kanskje er det et ubevist behov for fremdeles å føle meg trygg i en verden hvor mange vonde ting skjer.

Dette er meg!

I dag må jeg kjøre Halvard til legen igjen. Han har en infeksjon i foten som trenger behandling. Antagelig må han enten på sykehus igjen eller på det nye døvesenteret på Havstad. Litt vanskelig å være tvungen å følge han rundt i arbeidstiden. Blir ikke bare populær på jobb til tross for at jeg bruker feriedager og avspassering.  Vi har snakket med døveforeningen for å finne en løsning på dette. Ingen i familien har anledning til å fylle alle Halvards mange behov for hjelp for tiden. Sliter litt med dårlig samvittighet og synes det er veldig trist at vi nå er kommet i den situasjonen at mange ting rundt Halvard er problematisk. Det sliter på oss alle. Ingen menneske skal behøve å føle at man er en byrde for andre. I hvert fall ikke Halvard som har nok å slite med fra før.

Dette er meg!

Liten, men stor
Ubetydelig, men betydelig
Urettferdig, rettferdighet
fraværende, til stede
tenker, handler,
gjør for lite – gjør for mye 
er til – setter spor
Ubetydelig, betydelighet

Fobi til ergrelse!!!

Jeg liker ikke mark. Helt fra jeg var ganske liten har jeg hatt et dårlig forhold til mark. Min bestefra døde rett før jeg begynte på skolen. På den tiden ble det ikke snakket om døden og man kunne få mange rare tanker rundt det. Selv fikk jeg for meg at marken tok oss i kisten nede i jorden. Dette førte til mange og vonde mareritt helt frem til voksen alder. Mareritt jeg ikke kunne snakke med noen om. Etter regn kommer ofte marken opp av jorden og ligger oppe på fortau som er asfaltert. Etter hvert ble det så ille at jeg klarte ikke å gå på fortau hvor det lå mark. Fobien tok helt overhånd. Selv nå som voksen har jeg problemmer med dette. I dag var det mark over alt og jeg kjente det knyttet seg i halsen og tankene rundt dette trengte seg på. Jeg måtte gå en lang omvei for å unngå de verste stykkene. 

For et par dager siden fikk jeg en gave av min far. Min onkel hadde funnet min farfars dagbok fra tiden han satt i tysk fangenskap under andre verdenskrig. En merkelig følelse å lese de notater han hadde giort seg fra den tiden så lenge etter. Skal komme tilbake når jeg har fått bearbeidet det selv med utdrag.

Bra utgangspunkt for dagen!!!

Det er ikke fordi tingene er
vanskelige at vi ikke våger.
Det er fordi vi ikke våger
at de er vanskelige
.

Flere dager nå har jeg skjøvet foran meg en oppgave jeg synes er vanskelig. I dag må jeg til pers, har ingen unnskyldninger igjen. Egentlig er jeg av den sorten som aldri utsetter det som er ubehagelig eller vanskelig. Da vil jeg heller bli trø til å få det ut av verden. Men dette har jeg bare ikke lyst til å gjøre. Så jeg prøver å trøste meg selv med ordene i innledningen og manner meg opp for å sette igang.

I går ble det mye trim. Tur med Terry på morgenen, sykling frem og tilbake til jobb, tur med Linda på kvelden. Gjett om jeg blir sprek. Målet i tillegg til helseeffekten er å bli noen kilo mindre, jeg hadde slettes ikke sett utmagret ut av den grunn, desverre.

Måtte også besøke Halvard en tur, bare for å se hvordan det var med han. Han er slettes ikke bra. Skal ringe til hjemmesykepleien i dag for å høre nytt.

 

100 måker.

I dag er det finvær igjen og det ble en skikkelig fin morgentur med Terry. Det kryr av måker i nærområde der jeg bor. Litt rart for det er egentlig ikke måketerreng. Jeg telte over 100 måker på en liten eng, der gikk de sammen og plukket metemark. Samtidig sørget de for at folk slapp å sette vekkeklokken på ringing. Det var et svare leven. Plutselig lettet alle på en gang og himmelen ble dekt av hvite fine måker. For et syn …herlig……

Leste i avisen i dag om en dyretragedie hvor 40 ungdyr hadde sultet ihjel i et fjøs. Det ble beskrevet som en personlig tragedie. Etter min oppfatning så er det i hvert fall en personlig tragedie for de stakkar dyrene. Det gjør meg rasende å vite at det var rettet mistanke mot bonden uten at noen reagerte før det var for sent. Har vi tatt ansvar for et dyr må bvi sørge for at det har det bra. Ser vi tegn på dyremishandling er det vår simple plikt å si i fra. Dersom de som da har ansvar for å følge opp ikke reagerer burde de selv få stå noen dager på bås uten mat og vann slik at de får føling med hvordan det er.

Kurshelg.

Endelig hjemme etter en kurshelg på Steinkjer. Alt har fungert, hotellet er fint og nyopppusset, maten smakte godt og vi hadde en fin gjeng deltagere på kurset. Var i utgangspunkttett redd det kunne bli mye tørt stoff, men det gikk utrolig bra. En motivert fin gjeng, hvor alle aldersklasser var representert. Noen nye og noen litt mere rutinert. Det fungerte. 

Nå er det heldigvis  ferdig med kursene som er satt opp før sommeren og kan slappe av litt med akkurat det. Vi skal ha noen dagsamlinger, men det er utenom helgene så det går fint. Er ikke veldig sosial på slike helger. Etter en dag som varer mellom kl. 08.00 og 18.30 orker jeg ikke i tillegg å delta på moroa utover natten..  Spiste middag og deltok en liten stund på samling med kaffe (og noe som skal vekk.) Kl. 22.00 var jeg kommet på rommet hvor jeg satt resten av kvelden og koste meg alene. Og nå er jeg glad for å være hjemme igjen. Likevel priviligert da jeg får treffe utrolig mange hyggelige mennesker. En av dem sa noe jeg merket meg. Vi skal leve livet sakte og nyte det som om hver dag er den siste. Godt sagt mener nå jeg….Ellers er det moro å provosere frem debattter på slike samlinger. Prøve å få frem den enkeltes synspunkter og la demlære i trygge omgivelser å forsvare egne meninger.