Det hjeret er fult av …..

Det ble en lang dag med Halvard i går. Kjørte først til fastlegen for å teste senkningen på nytt og skrive ut innleggelsespapirer. Deretter til sykehuset for innleggelsen og nye undersøkelser. Han ble satt på oksygen og fikk tatt en hjerteprøve med en gang.  Det ble mange undersøkelser og en lang dag. Hege var med hele tiden noe jeg var svært glad for. Godt å ha noen der i slike stunder. 

Konklusjonen etter alle prøver og tester er foreløplig: en lunge som er klappet sammen, problemmer med stoffskiftet, noe er galt i hjertet, flere små brudd i ryggen, benskjørhet og en betennelse i en fot. Stakkar Halvard. han må ha hatt skikkelig mye vondt. 

Det heter seg at det hjeret er fullt av renner munnen over med. Slik er det vel nå, tenker mye på Havard og hvordan livet har vært for han. Hvor vanskelig det må være å ikke få lære, ikke få utnytte sitt fulle potensiale. Tenker også mye på at vi burde vært bedre til å stå på for han, sørge for at han fikk de mulighetene han skulle ha hatt. 

Per i dag er jeg glad han har kommet på sykehuset og får alt det stell han har behov for, hva som skjer videre vet vi ikke før senere i dag. 

 

Halvard er syk.

Min døve onkel Halvard  har nå over tid vært ute av form. Vi har alle vært bekymret for han. Han er trett, han er blitt tynnere og orker ikke mye. Han som i alle år har dratt rundt på besøk hos fanilien hver kveld hele uken sitter nå ofte hjemme for seg selv. For 14 dager siden tok jeg han til legen og ba om en skikkelig sjekk. Hans lege tok det på alvor og tok masse prøver samt sendte han til røntgen. 

I går kveld ringte legen og fortalte at Halvard nok er alvorlig syk. Lungen har delvis klappet sammen og han hadde en veldig høy senkning. (hva nå det betyr).  Nå skal jeg hente han klokka ti og kjøre han til legen igjen. Legen vil skrive ut innleggingspapirer og Halvard skal på sykehus.  Dagen går vel med, men det for våge seg med jobb og så videre. Halvard må ha noen med seg. Han kan ikke lese eller skrive og klarer ikke å kommunisere med leger og sykepleiere uten hjelp. Hele familien er bekymret. Vi trenger Halvard i livet vårt.

Blåveistur med BoBo.

Dagen i går ble travel. Først var det fullt kjør på jobb. På ettermiddagen var det konferanse i SpareBank1 frem til kl. 19.00. I tillegg hadde Hege funnet ut at vi skulle opprettholde tradisjonen med en årslig/vårlig tur til Gjevingåsen for å se etter blåveis. Ettersom hun venter barn i juli har hun nok begynt å tenke på hvor viktig det er for barna å bli en del av tradisjoner innom familien. Tenker ofte på fine famileturer fra jeg var barn, både til Gjevingåsen og andre plasser. Konkuransen mellom søskene om hvem som fant den første blåveisen. Så var det kaffe, saft og mat og hyggelig samvær.  Slik var det også for våre barn. Årlige utflukter, knytte tette gode bånd, tradisjoner man aldri glemmer, mange gode minner, livskvalitet og i de fleste tilfeller nydelige blå blomster i en vase å vise til etter turen.
Det ble ingen vase og ingen blomster i går, turen var grei, men ingen blåveis. Men nå har BoBo vært på sin første tur til  Gjevingåsen allerede før han er født. Neste gang håper jeg at vi også finner blåveis.

Og aller best var slutten av dagen, Bjørnar laget hamburger til oss…..mmmmmmm………deilig…..
 
Enda en fin dag (-:

Jeg har lyst til å se pyramidene.

Det er mange ting jeg har lyst til å oppleve. Jeg ville gjerne ha sett pyramidene, jeg har i mange år ønsket å dra til Thalin, jeg vil svært gjerne se en engel, jeg kan nesten ikke vente til mitt neste barnebarn blir født, jeg vil vinne i tipping, jeg har lyst til å jobbe med dyr, jeg vil gjerne prøve nye ting og gjennoppleve noe av det gamle.   I de siste dagene har jeg sett etter leirfivel. Jeg har hatt veldig lyst til på se den første leirfivel. I går på kveldstuen fikk jeg  det ønsket oppfylt. Noen stakkar forfrosne gule fine blomsterkroner stakk frem av sneen i grøftekanten. Stolte, opptimistiske sprengte de seg frem  mot våren. Jeg angret meg på at jeg ikke hadde fotoapparatet med, men egentlig kan vel ikke det fult ut gjenngis i et foto. Det er noe med de første leirfivelene som ikke kan forklares, kanskje tanken på vår, eller livets kretsløp, eller forventninger om noe. Du kan kjøpe eller dyrke frem de fineste roser, men ingen av dem topper synet av en den første frosen leirfivel i grøftekanten tidlig om våren.

På jobb igjen.

Våknet i morges til 4 minusgrader og…….knuste drømmer om den første sykkelturen. Både kulden og isen på veien virket avskrekkende på planene om en lang sykkelsesong. Men på denne tiden snur det fort så vi får se i morgen. Imidlertid blir det tur i kveld med Linda så litt trim blir det likevell.

Var ute i går ettermiddag og spiste China mat. Spiser ofte ute på søndager. Stappemett dro vi hjem til hver sin sofa, hvor vi ble værende resten av kvelden. Nå er det snart jobb igjen og en ny uke. Blir desverre bussen igjen, men den som venter på noe godt…. venter ikke forgjeves …. så da så……

Årets første uteblomster.

I dag er det et nydelig vårvær i Trondheim. Det har vært 12-13 varmegrader på det meste. Jarle har fikset syklene, mens jeg har tatt etter litt av det forsømte når det gjelder husarbeide. Da det var ferdig og det luktet tilstrekkelig med grønnsåpe og rent dro jeg til Plantsjen og kjøpte årets første uteblomster til ære for våren. Nå i kveldingen er de tatt inn igjen, men i morgen håper jeg at det er varmt nok ute igjen.

Har hatt besøk av Astrid i ettermiddag. Ble skikkelig flaut da jeg knapt nok klarte å holde øynene åpne. Alt for mange sene kvelder i det siste. I morgen skal jjeg sykle til jobb dersom været er nogenlunde. På denne måten får jeg 15 km. trim uten å bruke mere tid enn om jeg tok bussen. Jarle er litt bekymret fordi jeg har en tendens til å velte. Hadde et skikkelig velt i fjord høst med brukne ribein og så videre.  I år skal jeg ikke velte, jeg skal være veldig forsiktig, så da så…..

Harry og Hariett

I dag har vi vært på Harrytur sammen med Kalle og Anne-Lise. Kjørte først til Åre på polet og så til Storlien for å handle mat. Merkelig hvor mange kjente du kan treffe på en slik tur. Det var ikke langt i mellom trønderne til tross for at vi var på andre siden av svenskegrensen. Hjem i ettermiddag med 2 flasker Åreakevitt, litt rød vin og litt hvit vinn.  Åreakevtten var for øvrig grunnen til at vi dro..

Da vi kom hjem måtte vi smake på godsakene, så nå sitter vi mette og utørste og slapper av. 

I går kveld var vi hos Gerd og Kjell på middag. Deres datter Mette var nyoperert i et kne, men hadde klart å dekke et fint vårbord. Gerd hadde plukket årets første hestehov og satt i et glass. Nydelig….Spilte Canasta og damelaget vant, endelig.   Gerd og Kjell har nettopp kommet hjem fra New Zealand og hadde masse å fortelle. Vi dro hjem i rett tid og var i seng før kl. ett. Nå maser jeg på Jarle for å få reparert sykkelen så jeg kan begynne sesongen. Bart på fortauene nå .så da såå………….

En morgen i mars!!!

I dag er det kaldt, men vi har et fint vintervær i Trondheim. Ingen kunstner i verden kan beskrive 100% hvor fint et kan være tidlig en morgen i mars. Jeg har en stor kunster inne i meg, men han vil ikke komme ut.  Jeg kan ikke tegne, ikke male, jeg synger som en kråke. Jeg skulle gjerne ha lært å spille et instrument, men har til min store sorg ikke noe talent. Hjerte vil så gjerne, men det kommer ikke ut. 

Heldigvis for meg og alle andre talentløse er det andre som kan. Som gir oss gode opplevelser og sanseinntrykk. Som beriker hverdagen og gjør livet verdt å leve. Å få sitte i stresslessen og høre en god opera. Min favoritt er Verdis, Rigolotti. Eller i en konsert sal med skikkelig god visesang. Å få god i et galleri med malerier på alle vegger, å drømme om å kjøpe det som tørtsjer hjertet, eller et kjeramikkverksted hvor du finner deeen vasen du bestendig har ønsket deg. Blå selfølgelig. Og så naturen, en fin morgen i mars, hvor natten har vært kald, men solen varmer utover dagen, snøen ligger halvsmeltet i grøftekanten og alt rundt deg lover vår.    

For et styr!

14 dager til påske, gudskjelov, for nå er det et h. styr. Det går i ett både på arbeid og privat. Så påsken ønskes hjertelig velkommen. I dag har jeg vært på røntgen med Halvard. Er veldig bekymret for han ser ikke god ut. Var ikke før tilbake på jobb ,etter to og en halv time fravær ….før de ringte og ville ha han tilbake igjen. Så nå er det en ny runde neste uke, med hele pakken, kontrast væske og venting. Er ikke så greit når man er i arbeid og bruke så mye abv arbeidstiden på private ærend. Det bnetyr som regel at det må arbeides inn igjen. I dag har jeg brukt en avspasseringsdag.

I kvald er det Linda, Terry og tur. Det gjør som regel godt. Få rørt litt på liket og klarnet hodet etter alt maset.

Uten føtter – ingen sko!

Jeg sørget over at jeg ikke hadde sko
til jeg så en uten føtter

Litt satt på spissen, men riktig likevell. Mange ganger virker det som om vi retter fokus på det vi ikke har i stedet for det vi har som fungerer. Da jeg var liten fikk jeg som alle andre i min generasjon høre om barna i Afrika som ikke hadde mat og alle de ting jeg tok som en selfølge. Spiste jeg ikke opp maten min, fikk jeg høre om hvor glade barna i Afrika ville vært over å få servert så god og næringsrik mat. Men poenget sank nok ikke inn. Jeg hadde det jeg trengte og var jeg mett så kunne jeg ikke forstå at det gangnet barna i Afrika at jeg spiste etter at jeg var mett. 

Gjennom livet ønsker vi oss mange ting og opplevelser. Vi ser på lottotrekningen og ønsker at det var oss som endte opp med den store gevinsten. Vi drømmer om hva vi skal  gjøre med pengen, reise, ny bil, nytt hus, hvem vi skulle gi bort til og så videre. Drømmene er sikkert ikke usunne, det kan gi oss håp og vilje.

Men har du ikke føtter så trenger du ikke sko. 

Kanskje burde vi tenke litt gjennom hva vi egentlig ønsker oss, hva vi egentlig trenger og kanskje burde vi ikke streve etter ting vi ikke har bruk for.