Bruksanvisninger ):

Jeg orker ikke bruksanvisninger. Det er alt for besværlig. Krever sin mann med stil og språk som man ikke forstår. Før i tiden kjøpte man de elektriske apparater man trengte . Satte i støplet og  voila. Nå må man lese 345 sider med bruksanvisning og når man endelig har lest ferdig har man hodepine og man  skjønner like lite.

Jeg hater bruksanvisninger.

Jeg trenger ikke 23 forskjellige program på vaskemaskinen. Orker ikke lese bruksanvisningen. Jeg har nå hatt den samme vaskemaskinen i mange år og bruker kun to program. Det funker og det har jeg funnet frem til helt av meg selv.

Jeg skulle ha trengt en ny TV og det frister nok litt med flatskjerm. Men da må jeg i gang med en ny bruksanvisning. Jeg må søke inn og søke ut for å  finne programmene. De skal lagres og så videre. Nytter ikke å finne ut av det uten ingenørutdanning. Det har ikke jeg ,så jeg beholder det gamle skrapet til tross for at det begynner å bli dårlig bilde og gjenklang på lyden.

Nye mobiltelefoner er umulig å finne ut av uten en bruksanvisning. Også med en bruksanvisning er det vanskelig. Nå gruer jeg til i morgen for da skal vi skifte leverandør og mobilen må stilles inn på nytt. Leste i bruksanvisningen at man kan overføre data fra det gamle simkortet til det nye. Hvordan gjør man det? Ender vel opp med telefoner til brukerstøtte og kundeveileder, og til slutt manuell innmating av alle kontakter.

Jeg hater bruksanvisninger. Jeg er et teknisk analfabet, Jeg er en monsterkunde på brukerstøtten. 

 

Familie

106753-25

Jeg er heldig nok til å være tante til rundt trevde nieser og nevøer. Dette er noen av dem. Bildet er tatt på Kristiansten Festning hvor vi bodde da jeg var barn. Familie er viktig og jeg er veldig stolt av min.  Det er en kanskje uvanlig spredning i alder i min side av familien. Vi er fem søsken på elleve år. Mens det mellom min eldste og min søsters yngste er over trevde år aldersforskjell. Men alle barna har vært til glede og alle har skikket seg godt.

I dag har jeg vært på  dagstur til Steinkjer i jobbsammenheng. Føret var bra, ærendet gikk greit  og jeg var hjemmme igjen i femtiden.  Det er et fint flatt landskap på enkelte strekk gjennom Nordtrøndelag. På vei hjem var det skumring og himmelen var rødlig. Helt nydelig.

Ta jula tilbake

År for år begynner  julestria tidligere og tidligere. Nå kan vi se julenips i butikker allerde i slutten av oktober. Har hørt om en forening som heter "ta jula tilbake". Aspirerer til å være med der jeg også snart.. Er passe lei av hele reklamesirkuset lenge før jul. 

Før startet det stille og stemningsfult med juletretenning på Trondheim Torg kl. 17.00 på 1. søndag i advent. Det var koselig å gå sammen med familien og se i butikkviduene etterpå. En varm god steming og en god følelse av forventning. Jeg kan ikke huske at det var stress og mas slik det er nå.  Juleforberedelsene gikk for seg stille og rolig. Alle gledet seg til jul, god mat, god tid og forventningene til det som lå under treet. En og annen husmor var nok sliten før også. Husmoræren måtte ikke kimses med. Men likevell andeledes.

Synd at den forventningene nå søles bort med alt for mye hele tiden.  I fjord bestemte jeg meg for å hoppe av og slakke litt på juleforberedelsene.. Noen av adventsyslene er  fakstisk veldig koselig når man bestemmer seg for å gjøre det litt positivt. Lukten av grønnsåpe og nyvasket hus, lukten av nystekt varm julebakst , selv om det er tre sorter i stedet for syv. Levende lys på bordet mens man spiser nybakt hvetebakst. Begynner sannnelig å glede meg litt. Men det haster ikke før 1. søndag i advent.

Mandag morgen ………

Helgen forsvant som vanlig alt for fort og det er igjen mandag. Det betyr en hel uke med arbeide, så styresamling i helgen, så en ny hel uke før det skal være helgekurs og så en ny hel uke, før det blir helg igjen.  Tre ukers arbeid uten helg, men skal prøve å få til litt avspassering.
 
I morges var det mørkt over det jeg kunne se av byen. Ingen gatelys fungerte og det ble en vanskelig tur med Terry på glattisen.  I går regnet det omtrent non stopp og det ble ikke mere uteliv enn nødvendig. Det var farsdag i går og da måtte jeg selfølgelig besøke min kjære far. Der ble det disket opp med bløtekake og nystekte vafler.  Litt koselig var det å sitte der og drikke kaffe i fred og ro. Vi tar dette med farsdag og morsdag svært alvorlig, ikke for å støtte handelsstanden, men for å vise dem at man setter pris på dem og at man er i glad i dem.   

Gi meg en rose mens jeg lever og så videre……….

106753-23

106753-23

I går var vi fire damene på bildet ,på utflykt til nabobyen Stjørdal hvor vi skulle shoppe og lunsje på Frustrerte Fruer. Stedet var vel verdt en tur, vi spiste nydelig mat og koste oss. En spesiel plass var det  med liitt uvanlig intereør og koselig betjening. Vi hadde på forhånd hørt mye om plassen og hadde planlagt dette for lenge siden. Til og med toalettet var koselig med levende lys og velluktende toalettsåpe.
 
Vi tok tog frem og tilbake til Stjørdal. Koselig det også, ikke for langt og ikke for kort. Eneste minus var at de ikke fikk servere vin på Frustrerte og fruer før etter butikken var stengt. Butikken for øvrig ble litt for tøff for våre lommebøker så vi dro tilbake til sentrum for å handle. Ble foresten tid til et glass vin likevell etter at vi var ferdig med shoppingen.

Jarle ble syk i går og lå hjemme og kastet opp. Stakkar, han fikk ikke i seg mat før sent på kvelden. Nå sitter han og koser seg med sport på TV. Det er farsdag så vi skal besøke min far, før vi selv får besøk til middag. 

Løpetid

Terry har gått rundt og vært veldig frustrert i flere dager. Det er løpetid og vi har  mange fine tisper rundt oss. Rett nedi i veien er det to fine terrierdamer. Disse pleier Terry hele tiden, — for så å kunne være på godsiden når det gjelder. Hver gang han møter dem er han den store mann, sparker rundt seg, markerer og hilser fint som seg hør og bør når man er en godt voksen kavaler.  Det er flere fine damer,  Men de fleste er så store at det blir vanskelig å nå frem. 

På morgenturen i dag kom plutselig en stor løshund mot oss. Jeg ble litt redd,  for Terry er like sint på hannhunder han ikke kjenner, som han er elskverdig til damene. Heldigvis var det en tispe. En meget villig sådan. I motsetning til mennesker har de ingen problemer med å vise sin interesse. Hun stilte seg villig til,  Men til tross for at det ikke skortet på interessen var Terry alt for liten.  Etter mye om og men kom eieren som hadde lett etter henne i over en time. Hun dro en vei og jeg dro en annen. Hundene dro mot hverandre. 

Nå er vi kommet innn igjen og Terry er ikke mindre frustrert. Slik blir det to — tre uker fremover til løpetiden er ferdig for denne gangen.  Og freden igjen kan senke seg over vårt hjem. Akkurat nå ligger Terry med store bedene øyne og stille trygler om en ny tur.

Den kompliserte tilværelse

Mange ganger sitter jeg å tenker på hvordan mennesker samhandler i et moderne samfunn. Det skal mye oppdragelse til for å kunne fungere i en komplisert  tilværelse med mange skrevne og uskreven regler. De fleste av oss prøver etter beste evne og forholde oss til alle ting som omgir oss i hverdagen. Arbeid, venner, familie og fritidsaktiviteter. Ukjente vi treffer i forskjellige samenheng. Vi prøver å like og vi prøver å bli likt. Vi må forholde oss til de vi ikke tåler, de som sårer oss og de som gir deg noe følelsesmessig. 

Det krever mye av kløkt og innsikt. Det at vi er født med overlevelsesinnstinkt som gjør oss til egoister med stor fokus på eget velbefinnende og egne behov letter ikke oppgaven.  Noen ganger blir jeg kvalm av folk som klager på bagateller i livet og noen ganger gjør jeg det selv. Da prøver jeg å heve meg noen hakk og være bevist på vor godt vi har det i denne delen av verden. 

Jeg prøver å tenke på de positive ting. Mannen som er glad i deg, hunden som møter deg i døren, tydelig glad for å se deg, familie, venner, god helse, et arbeide du trives i, få være med på mye spennende, få ha noen kjedelige hverdager,  gode TV program, litt kultur innimellom,lønningsposen som er stor nok og mange andre ting. Og sist men ikke minst trives med livet som det er.

LO Favør samling

I går reiste jeg til Selbu for å delta på en LO Favør konferanse.  Jeg kom hjem nå etter et døgn med LO Favør komiteen. LO Favør er et produkt utarbeidet for at LO medmmer skal få flere medlemsfordeler. I dette begrepet ligger forsikringsordninger, banktjenester og andre fordelsordninger til en særskilt pris for medlemmene.

Nå skulle SpareBank1 kurse oss slik vi kan presentere budskapet videre til medlemmer i de respektive forbundene. På kvelden i går fikk jeg om at jeg var plukkket ut til å takke for maten.  Det er forsåvidt greit når du er forberedt på det ,men her måtte det tas på sparken. Utfordringen var å finne en morsom historie som ikke støter noen, da det var mange jeg ikke kjente fra før.

Etter middagen var det vitsestafett og min bekymring for å støtte noen ble raskt lagt til side. Her ble ikke noe holdt tilbake, men moro var det..

Et eksempel som er kort å greit: Hva er et foredrag på nynorsk. Tenk litt på det. )::

Julenissenes hjemmeside

I dag blåser det en kraftig høstvind. På morgenturen i dag kom et stort ,vet ikke hva, i full fart fra høyblokken i Romolslia og traff bakken med et smell. Vi hadde heldigvis nettopp passert. Litt skummelt var det likevell.
Skal kjøre til Selbu etterpå og er litt spent på hvordan vær og føre blir.  Det skal være LO favør konferanse i to dager. Hjem etter lunsj i morgen så det blir ikke så ille.

Hjemmesiden til julenissene begynner og finne sin from. Hege og Bjørnar har jobbet litt med det i går og fått lagt inn en del nye dukker.  Skal se om vi får til litt mer i løpet av uken. 

Migreneeeeee

Søndags ettermiddag ble ikke helt som planlagt. Vi gikk vår vanlige tur og alt var bare fryd og gammen. Etter vi kom hjem fikk jeg et skikkelig migrene anfall. Det første på mange år. Ble helt utslått og måtte melde avbud til middagen hos Dag og Wenche. Kastet opp, hadde synsforstyrrelser og hodepiiiiine. 

Gikk heldigvis over etter hvert og nå er jeg nesten god som ny. Da jeg våknet i morges så jeg gjennom vinduet rognbærtreet  fullt av røde bær mot den hvite snøen. Et uvanlig syn her oppe. I dag er det jobb igjen. Det pøsregnet i morges og Terry ville slett ikke ut. Måtte lokke han med slik at han fikk gjort det som måtte gjøres. Han ligger alene hele dagen så på tur skal han før jeg drar.  Jeg bryr meg ikke spesielt mye om regnet. Det er godt å ut å gå uansett.

Mandager er som regel en av de travleste dager på jobb. Men jeg håper dte ikke blir alt for mye i dag.