Verdalstur

I går kveld var jeg på Verdal i et vervemøte. Agitasjon er en del av mitt ordinære arbeid og i de fleste tilfeller en grei oppgave. Man kommer ut og bort fra kontoret og treffer mange hyggelige mennesker. Jeg liker det, men liker ikke like godt de lange arbeidsdagene, der jeg starter kl. 07.30 og er hjemme sent på kvelden. I går kveld ble den 21.30. I går kveld ble det rimelig morsomt da vi hadde en debatt på nytteverdien av og være organisert.

I dag skal jeg i Birgers begravelse gruer litt til det. Det er trist, men også godt å kunne ta et farvel i en kirke. Høytidig og stemningsfullt sammen med sorgen og savnet.

Hadde en lang prat med Birgers kone Solveig forrige kvelden. Har stor medfølelse for henne. Tenk deg det savnet en ektefelle føler etter over 50 års ekteskap. Det blir nok en lang og tøff dag for henne, stakkar.

Stjernehimmel

Tidlig i morges gikk jeg ut med Terry. Vanlig vis går vi en bestemt rute rundt i nærområdet. Men i dag gikk vi opp på en høyde som går i bakkant av området. Der oppe er det en nydelig utsikt over hele Trondheim  Dette var tidligere yndlingstur om morgenen, men etter å ha blitt jaget av en elgku for to år siden har jeg tatt skrekken. Det mangler selfølgelig også gatelys, så om man er mørkredd bør man gå en annen vei. Men morgenen i dag var så fin, med en mild, forsiktig fønvind. Så vi tok sjansen og la av gårde oppover bakken til haugan som vi kaller det. Det var vel verdt turen. Utsikten tok nesten pusten fra meg,. På den mørke himmelen var det tett i tett med stjerner. Jeg stod der en stund i stillheten og nøt den fine morgnen. Sammspillet med hunden og roen.  

Jeg tenkte på hvor stor verden er og hvor små vi den store sammenhenhen.  Når du står der og ser på stjernene forstår du også at det er mye vi ikke vet om universet. Hver enkelt av oss er nok små, men ikke ubetydelig, dersom man gjør det lille man kan i sin egen lille verden. Være med der politiske  beslutninger tas, være med i nærområde på dugnader og annet, ta en telefon til noen som trenger deg, sende en blomst til noen som behøver det.
 
Da er du liten, men likevell stor.   

“For mye av det gode” (:

I dag er det endelig en dag fri etter sammenhengende arbeid i 15 dager og to helger . Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Vaske, rydde, eller bare slappe av. Slik det føles akkurat nå blir det vel det siste alternativet. Men dagen er ung og  ubrukt. Terry ser på meg med store bedende øyne og får nok innfridd sitt ønske om en god tur. 

Men først skal jeg se frokost TV, drikke min kaffe i fred og ro, lese avisen og subbe rundt i mine nye kosesokker. For en luksus. Det er et ordtak som sier at "For mye av det gode kan være godt". Tror det har en liten sannhet i seg. Noen ganger skal vi bare føle på kroppen, ta signalene og gi oss selv den hvilen vi trenger. Blir det en dag uten innhold…. så la det bli!

Nå er jeg lykkelig med min fridagluksus. Til så lenge så får vi se utover dagen hva det kan bli til.

 

Konfernase

I dag er jeg på en konferanse i LO systemet. Temaene har gått på likestilling, IA avtalen og sosial dumping.  Akkurat nå er det en pause og jeg benytter anledningen til å skrive noen ord i bloggen.

Det regner og det er mørkt og trist i dag. Blir litt trøtt av været og av det for min del  lite aktive konferansemiljøet. Er litt trøtt og uopplagt og ligger litt lavt i terrenget i dag. Men resultatet er at jeg nesten har sovnet et par ganger. Dette til tross for at alle disse temaene i utgangspuinktet fenger meg.  

Trenger mye frisk luft for tiden og prøver å være mye ute. I ettermiddag skal jeg ta meg en lang tur så får vi se hvordan det påvirker det daffe, giddeløse humøret jeg er i akkurat nå. Ellers venter vi besøk til kaffe. Blir ikke mye hjemmebakst, men det får man ta høyde for enkelte ganger. Mye godt på Helgensen.  

Helgekurs

I dag fyller Jarle 55 år. Blir ikke noe særlig markering av dagen nå, men tar det igjen i morgen. Vi er hjemme igjen etter tre dager med helgekurs. Har vært på Stjørdal og holdt kurs for tillitsvalgte i helgen. Det var helt greit, men litt sliten blir man når det også var kurs siste helgen og det ikke har vært noen fridager i mellom. En fin gjeng med deltagere og en flink medhjelper, så det var da koselig også. Ble mobbet litt som vanlig for at jeg ikke orker å holde på utover natten. Men jeg synes det er godt å slappe av litt for meg selv etter en lang dag.

Nå har vi akkurat gått tur med Terry i et nydelig vær. Det er 26. november , fønvind og 10 varmegrader. Det er ikke helt etter normalen tror jeg, men gjerne for meg. Har satt deig til ostehorn og venter besøk av Bjørnar og Hege. De skal hjelpe Jarle med mobilen.

På torsdag skal Birger begraves. Det blir litt trist, men slik er livet. Noen kommer noen går.

Birger er død

I dag fikk jeg den triste beskjed at en gammel venn døde i går. På grunn av alder og sykdom var vi forberedt på at det kunne komme, men det varlikevell et skjokk å få høre at han var borte.Birger var en fagforeningemann, han hadde mange år som tillitsvalgt før han ble pensjonert.   Birger var ofte på besøk på kontoret der jeg jobber. Han var en hedersmann som stod rak og oppreist i alle saker. Han hadde sine meningers mot og ga klart utrykk for det når det var påkrevet. Mange ting har jeg lært av Birger når det gjelder holdninger og solidaritet. Det var så enkelt og selfølgelig for han. Han trengte ikke kjenne etter, det bare var der. Birger behandlet alle likt og alle var like viktig for han.  Han stilte opp for de som trengte det. Var det en faglig debatt var han alltid på banen med sine klare meninger. 

Det er trist å vite at jeg ikke skal treffe han mer. Jeg kommer til å savne han mye.

Lukte på blomstene

Dette diktet fikk jeg til en nær venn. Hun vet at jeg er glad i dikt og reflekterer mye over det.
Diktet er er suverent i sin enkelhet og i den sannhet som ligger der.
Det sier ganske enkelt at vi ikke skal jage gjennom livet, men stoppe å lukte på blomstene. 
Litt greit å bli minnet om det av og til !!!!! 

DEN ANNSAMME.

Han har ikkje tid å stogge

Og ikkje tid til å sjå.

Menneske som han møter

Det ansar han aldri aldri på.

Mangt har han å rekkje over.

Det gjeld um å fara fort.

Mykje var det å gjera.

Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.

Han står der, studd over stav

Og spør: Kva har livet gjeva

og kvar har det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet

Uten å få det fatt.

Ei glede sprang etter vegen

Men nådde han aldri att.

  

Vårvær!!!!

I går  var det rundt null grader og finvær i Trondheim.  Været er merkelig mildt for årstiden. Det minner mer om en tidlig vårdag enn vinter. Det er tegn på at naturen er i ferd med å forberede seg på vår og sommer. Løvet knyttet seg i små knopper som snart kan bli kattlabber. Det er ikke snø å se og det blåser en mild fønvind.

Jeg var litt sliten i går men vi satte i gang med vasking etter jeg kommer fra jobb. Etterpå var vi hos  Hege og Bjørnar på kaffe. De har nylig flyttet inn i en ny fin leilighet. Bjørnar har også nylig fått drømmejobben og skal begynne der i neste måned. 

I kveld er det tur med Linda og Terry. Gleder meg til det, det er så fint å gå tur i dette været. Terry begynner å trekke på årene og har lyst til å ta snarveien, men finner seg i å bli med. Nå er han blitt så stiv at vi må bære han opp trappen hjemme. Ellers virker han frisk og glad, så han henger med lenge enda.   

Tanker i hverdagen

Goethe har sagt følgende:

"Minst en gang om dagen
bør vi høre en liten sang
lese et godt dikt, se et
vakkert bilde, – og om mulig
– si et par fornufttige ord"

Dersom man ser bort fra de fornuftige ordene er det vel ikke så vanskelig.
Musikk, dikt, vakre bilder er det overalt. Vi kan få med oss kulturen på mange måter og gjøre den til en del av livet. Dersom vi er oppmerksom på det og oppsøker det aktivt , tror jeg vi vokser som mennesker og beriker livene våre. De vakreste bildene og lydene  finner vi likevel i naturen. Inget maleri kan gjenskape skaperverket. Ingen lyd er som naturens lyder. Jeg liker å gå tur og jeg prøver å se og høre det som er vakkert.

Babyer nyfødte og uskyldige, hjelpeløse. Finnes det noe bedre enn det. Vi beundrer dem hemningsløst og ukritisk, de er bare søte og vi elsker dem.  Der følelsene vi har for hverandre bør kanskje også komme oftere til utrykk, enten de er for en ektefelle, barn, foreldre, famile og gode venner.

De fornuftige ordene derimot. Hva gir vi der av oss selv og hvordan kommuniserer vi med mennesker rundt oss. Vi snakker om været, om bussen som er sen, om hvor hektisk hverdagen er, om hva vi ønsker oss og lignende hverdaglige ting. Noen ganger er det bare for krevende og ta opp alt det andre. 

Styresamling med mere

I helgen har styret i den foreningen hvor  jeg jobber hatt styresamling. Jeg har vært med i egenskap av å være daglig leder og sekretær for styret. Dette er en årlig begivenhet hvor kursen for neste år blir staket ut, samtidig som man har anledning til å være sammen litt sosialt. Blir ikke arbeidsledig på en stund da det etter denne helgen skal skrives en lang og krevende protokoll, skal skrive ut handlingsplaner med mere.

På fredag fikk jeg en gave jeg setter stor pris på. En av våre medlemmer som nå skifter arbeidsplass kom innom med en liten bok (utgitt av AOF) som heter SAGT – 102 sitater om arbeidslivet.
Da jeg er en hund etter sitater ble jeg glad for gaven, men også kortet som var vedlagt.  Et av sitatene går slik:

Menneske kan handle klokt på tre måter:
ved ettertanke,
det er den eldste,
ved å etterape,
det er den letteste
ved å erfare
det er den bitreste.

Det skjer mye hyggelig for tiden. I går ettermiddag var vi på burdag til min guddatter Ingrid. Hun er  en av mine yndlinger, ei kjempejente, blid og hyggelig, omtenksom, snill og flink. Desverre er hun bosatt et stykke unna og vi ser henne mindre enn vi er vant til. Men nettopp derfor er det jo ekstra koselig når vi treffes.