Vinter

Turen til andedammen i går ble en kald fornøyelse. Det er kuldegrader og ganske mye snø. Litt glatt ble det og Terry lignet til tider på bambi på isen. Linda hadde glatte joggesko og var nok på Terrys nivå. Mens jeg selv gikk stødig på nye vintersko. Men det er godt likevell. Vel hjem fikk jeg servert varm skjokolade. Ikke så verst godt det da. Dagen ble hektisk både hjemme og på jobb. Tror det snart er på tide å trappe ned å ta en dag fri fra maset. Men rastløsheten tar meg raskt og da må jeg bare ut eller finne på noe å gjøre. Når det gjelder et til tider forsømt område, husarbeide, er jeg nå i full gang med skaprydding. Når jeg er i det lune er jeg nådeløs og ting vi ikke bruker blir kassert eller sendes til Frelsesarmene. Jarle stakkar blir fortvilt og ber om nåde for gamle gensere og utgåtte sko. Noe får han slippe unna med, slik at det skal bli lettere å komme unna med resten.

I sommer hadde vi storopprydding på hytta. Jarle la motvillig i vei til hytterenovasjonsdunken med et trillebårlass. Noen dager senere begynte de kasserte tingene å dukke opp igjen. Konsekvensen av det er at jeg nå må gå til søppelet selv.  
 

Bjørnar er god å ha

I helga har vi laget ny hjemmeside. Hjemmesiden har adresse www.julenissene.com og er laget for å vise frem min mors hjemmelagede dukker og julenisser. Bjørnar er min datters samboer. Han er snill og hjelpsom og en fin match for Hege. Utsagnet om at Bjørnar er god å ha er litt i forhold til utarbeidelsen av ovennevnte hjemmeside, men også når det gjelder andre ting.  I frobindelse med hjemmesiden har han laget lay out og vært behjelpelig med å lære bort hvordan man legger inn ting på hjemmesiden. Nå tror jeg jeg har lært litt, men har fremdeles ikke forstått hvordan man endrer bildene som skal legges inn. Men Bjørnar tilbyr som vanlig å hjelpe til. Ikke rart vi setter pris på han og er glade for å ha han som "svigersønn". Om ikke i navnet så i gagnet. 

Ellers har vi vært på besøk hos Anne- Lise og Kalle. Damene planlegger besøk på Frustrerte fruer (Stjørdal) og mennene på fortvilte menn (PUBen). Dette kommer jeg tilbake til etter hvert.

Sølvbrylupp

I går var vi i selskap for å  feire Atle og Heidis 25- års bryluppsdag. Det ble som seg hør og bør en stor begivenhet med 63 gjester til middag og dans.

Atle og Heidi har god grunn for å feire  Ikke alle klarer å holde sammen så lenge. Noen ganger går det bra til tross for skilsmissestatistikken viser at noen ikke er like heldig. Jeg hørte nylig noen sa at de var i mot skilsmisse. Jeg for min del har aldri noen sinne høst noen har vært for det. Men man kan la være å strø salt i sårene til de som av forskjellige årsaker velger andeledes. 

Atle, Heidi og 5 barn lever et godt liv sammen. De har vært heldig eller flink og bevart kjærligheten. Noen ganger så går det ikke. Men man kan få et godt liv likevell enten alene elller med en ny partner. 

I dag slapper vi av. Har vært å kjøpt nye støvletter. Det er kommet snø og vi fryser på føttene. Nå lager vi pizza og skal kose oss med hjemmelaget mat og et glass rød vin.   Snart kommer min onkel Halvvard på  besøk som vanlig på lørdagskvelder. Han spiser, drikke kaffe og sovner i godstolen. Kl. 22.00 våkner han og tar bussen hjem. Høres det kjedelig ut? Ikke i dag. I dag er det godt bare å sitte og slappe av.  

Drittvær

I dag våknet jeg til et trist høstvær med vind, sludd og 10 cm. med bløt snø. I løpet av en times tid var den bløte snøen blitt enda bløtere og blitt erstattet med 3 cm. med vann på fortauene. Gruet meg litt til morgenturen med Terry, men mannet meg opp, kledde meg godt og gikk ut. Etter 200 meter var vi begge gjennomvåt. Føttene var iskalde og ikke en gang hunden ville gå videre. Det ble en kortversjon av den daglige morgenturen da Terry bare ville snu. Han trivdes ikke i det hele tatt og snudde på hælen da jeg tilbød han å gå hjem. Vel hjemme var det bare å skifte klær før jeg dro meg ut igjen. Før jeg kom til bussen var jeg igjen bløt tvers igjennom støvletter og sokker. Heldigvis hadde jeg et ekstrapar på jobb og har nå skiftet og sitter tørr og varm på kontoret.

Om en time skal jeg ut igjen. Og det regner, det blåser og alt er bare trist.

På tur

106753-22

Dette er min turkamerat Terry. Han er åtte år, men sprekere enn de fleste. Både han og jeg liker å gå på  tur og når jeg begynner å  kle på meg er han på plass med en gang. I dag har vi vært på bytur og Terry fikk ikke være med. Til tross for at jeg arbeider i midtbyen er jeg ikke ofte  i butikker der. Men i dag har jeg hatt nok en feriedag og benyttet anledningen til å  fingå i byen. Gjorde det godt igjen for Terry senere i kveld. Vi har nettopp kommet hjem etter en times tur sammen med Linda til andedammen. I dag var det  til vår store glede 11 ender der. Heldigvis hadde vi brød med. Tror kanskje det begynner å bli lite mat til dem for de kom fort når de fikk se at vi ville fore dem. Terry bryr seg ikke så mye om ender. Han er mere opptatt av fine tisper. Møter han en fin dame er  han gentleman , sparker litt forsiktig med potene og markerer på nærmeste busk. Bratt og fin i ryggen, hodet høyt hevet. Da vi kom hjem var Terry våt og måtte fønes tørr. Da er han ikke mye kavaler lengre, men litt ynkelig  og kosete.

Reflekterte litt over et ordtak jeg leste i dag. Det heter "vil du ha flere roser må du plante flere busker"
Dette er virkelig sant. Vi får til en viss grad det vi sår. Så det gjelder å stå på. Passe på helsen og pleie seg selv og sine omgivelser. Ta vare på hvernadre som best vi kan.

Kjære – Yngve Haagesen

I kveld har jeg vært på Olavs Pub for å høre Yngve Haagensen fortelle om sitt liv og virke. Han la ut i kjent og kjær stil. En god taler som snart hadde salen i sin hule hånd. Han fortalte om sin barndom på forskjellige barnehjem og om hvordan han begynte med å engasjere seg i idrett. Engasjementet førte med seg mange verv, hvor han lærte om å arbeide i en organisasjon. Etter hvert hadde han også mange verv i klubb, forening, og forbund.  Og som kjent endte han opp som LO leder. Jeg har også  opplevd Yngve på landsmøter og på to LO kongresser. Han har evnen til å snakke et språk som folk forstår og kjenner seg igjen i.  Det var i hvert fall moro å høre han fortelle og livet sitt og om hvordan historien hadde lært han hvordan man kan oppnå ting som tillitsvalgt.

I dag ble det også avgitt dom i Grilstad saken. Saken har opptatt fagbevegelsen i Trondheim i lang tid. To ansatte i Grilstad fikk avskjed angivelig etter å ha  drevet med oppvigleri i forbindelse med lønnsforhandlinger. Etter mye om og menn ble saken endelig behandlet i Trondheim tingrett for et par uker siden. Dommen i  dag ga en fullstendig seier til de to avskjedigede. Hurra. Lover godt for fremtiden. Det nytter!!!!!!

Koffer Bjørn Eidsvåg

Jeg har nettopp kjøpt Bjørn Eidsvågs nye cd. Liker godt hans viser da de ofte har en tekst  som gir deg en god opplevelse av ettertenksomhet og undring. På hans siste cd er det en sang som heter "floden".  Den går slik:

Det renner ei elv – ei duvende flod gjennom livet mitt
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt
Og kver gang eg våge å bade i deg blir eg heil og rein
eg kjenne et lindrande gys gå gjennom marg og bein

eg lure nå på koffer
bade eg ikke meir i deg
koffor koffor når eg kjenne det gode du gjer med meg
det kan nesten virka som eg prøve å unngå deg
eg e fælen og redd for nåden og glede du skjenka meg
forunderleg – forunderleg

Det finnes ein brønn – ei kjelda av liv inni meg en plass
kjærlek er navnet og blikket blir klart ved det minste glass
ja hver gang eg våge å drikka av den
blir eg heil og rein 

eg lure nå på koffer
bade eg ikke meir i deg
koffor koffor når eg kjenne det gode du gjer med meg
det kan nesten virka som eg prøve å unngå deg
eg e fælen og redd for nåden og glede du skjenka meg
forunderleg – forunderleg

Eg vil trossa den motstand eg har mot  å ta imot det som er godt
Det e kje lurt å gå rundt og sjå itte det som ein alt har fått

Dette fikk meg til å tenke. Kanskje ikke helt i de baner Bjørn Eidsvåg tenkte da han skrev sangen. Men den siste setningen "det ie kje lurt å gå rundt og sjå itte det som en alt har  fått" fikk meg til å reflektere over hvor viktig det er å se det nære, det som skjer oss i hverdagen, det man ikke leser om i avisen som viktig eller interesant, men det som tross alt bør gi oss mest. Vi opplever mange merkedager gjennom et liv. Noen gledelige og noen triste. Merkedagene husker vi og holder fast ved. Vi feirer noen av dem. Noen dager blir noen født, andre dør og vi gledes og vi sørger. Det er nok viktig å merke seg disse dagene. Men vi ikke gå glipp av alle dagene i mellom. Livet er kort. Jeg vil ikke miste noe av det ved  sitte å vente på merkedagene. De viktige tingene. Jeg vil ta med meg også de små begivenhetene. Som å se høsten komme med sine fine farger og klare luft. Gleden ved at hunden logrer når du kommer inn. At noen sender deg en e-post eller en sms melding. Høre barnet kalle deg farmor, et godt måltid, et bad og rene klær. Den daglige telefonsamtalen med Hege. At jeg har en mann som er glad i meg. Venner og familie som ønsker å være sammenn med meg og som vil meg vell. Det å være frisk og glad. Det å ha tid og krefter til å gå ut og oppleve både små og store ting.    

Karriere, ambisjoner, begjær etter mere og bedre er det egentlig så viktig. Er det slike ting du vil angre når livet går mot slutten. Jeg tror ikke det.   

Rettsmekling

I dag har jeg vært i rettmekling i forbindelse med en pågående sak. Dette er en rimelig ny retsinnstans hvor man prøver en runde med  mekling før man evt. får saken tatt opp i tingretten. Rettsmekling er en frivilling ordning. Men i de saker som går til mekling i Trondheim vil 90 % bli forlikt. Under meklingen vil en dommer bidra til å finne løsninger. Dette skjedde også i dag og saken er forlikt og ute av verden. 
Heldigvis i dette tilfelle kunne vi være fornøyd med løsningen.

I kveld ble det som vanlig på mandager en tur til andedammen. Nå er syv ender kommet tilbake. Tror de var glad for å få litt brød for de kom fort da de så oss. Lurer enda på hva som er skjedd med resten. Om de trekker noen plass eller om noe har skjedd med dem. Standard turen tar en time og et kvarter og er en nytelse hver gang.. Er glad for å ha Linda som selskap. Det er mindre tiltak å gå ut når man har gjort en avtale. Vi begynner nå å merke at det går mot vinter. Det er mørkt og litt kaldere. Men når man kommer hjem kan man tenne levende lys og kose seg innendørs.  Sittte inne med levende lys, litt god mat, noen ganger et glass vin, et tv program som fenger, eller andre innesysler. Litt greit det også. 

Søndagsmiddag

Endelig søndag og hviledag. Vi starter med en god frokost før vi hiver oss på helgevasken. Slik det desverre har blitt alt for mange ganger får vi ikke tid til å tenke på husarbeide før på søndag. Det regner, men vi må ut for å få litt frisk luft så vi kler oss med det som er nødvendig å rusler avgårde. Terrry lar seg ikke skremme av rengværet. Tur er tur og han nyter turen til tross for været.  Heldst vil han bestemme ruten og han ser bebreidene på oss om vi ikke vil gå etter hans ønske. Der damene har gått der følger Terry gjerne etter.

Hjemme igjen er vi litt bløt, men med klart hode og god samvittighet var det på tiden å tenke  på søndagsmiddagen. Vi venter besøk av Dag, Wenche, Andrea og Halvard. Til middag blir det kjøttkake av elg og suppe. Litt par yatsy blir det nok også tid til før den etter min manns oppfatning viktigste kampen i år starter kl. 20.00. Gledesutbrudden som kommer fra TVs stua etter hvert tyder på Rosenborgseier….. Og når Rosenborg vinner er jo han i det medgjørlige hjørnet resten av kvelden.   

Tur til Østersund

Har nettopp kommet tilbake fra Østersund, eller Harrytur som det også kalles. Vi reiste sammen med min søster Gerd, svoger Kjell og søte niese Mette. Reiste fra Trondheim og nydelig høstvær med nabotoget i går ettermiddag. Da vi kom til Storlien var det uvær og snø. Snøen var bløt og tung slik at kjøreledningene til toget var blitt  revet ned og vi måtte ta buss resten av veien. Det var glatt og mørkt og sjåføren snakket uavbrutt i mobil. Han var i full jobb med å administrere neste dags kjøring samtidig som han kjørte i 90 kilometer på det glatte føret. Merkelig nok kom vi frem i live.

Kom frem til hotellet i Østersund kl. 10.00 om kvelden skrubbsultne og bløte. Ble bare lenge nok på rommet til å skylle ned litt vin før vi dro ut for å lete etter en plass og spise. Maten var vel verdt og vente på, det beste jeg har spist på lenge. 

I dag har vi trålet Østersund butikker, uten at det ble noe stor handel. Da vi kom på stasjonen for å ta toget hjem stod den samme bussen med den samme sjåføren og ventet .Buss igjen til Storlien, tog resten av veien. Hjemme rundt ni og sitter nå og koser oss med kaffe og is.   Lykkelige uten harrymat, med litt innkjøpt vin og ellers bare bra.

Vi har hatt en kjempefin tur. Har ledd mye og koste oss sammen med Gerd og gjengen.