Prinsessen min.

Her i Trondheim er sommeren over og høsten tatt dens plass. Jeg liker høst og har aldri vært av dem som lar været hindre meg i å gå ut. Likevel så er det jo litt trist også. Nå er det på med masse klær og tunge sko og slik blir det en god stund fremover. 

I ettermiddag kommer min nevø Hans-Jørgen på besøk sammen med sine besteforeldre på farssiden. Gleder meg masse til det, litt selskap nå i sykeperioden og så er jeg jo kjempeglad i nevøen min som også er min gudsønn og avdøde søsters sønn. 

Åsta liker ikke regn, hun kommer ut, ser seg rundt og vurdere lengden på gåturen, regner det prøver hun og snu så snart de nødvendige ærend er gjort, ikke forstår hun vitsen med å gå rundt å bli våt og kald. Blir hun dratt med mot sin vilje ser hun bebreidende opp på meg og er slett ikke fornøyd med matmor. Hun er en prinsesse og det må vi prøve å forstå. Hun fylte to år denne uken og har roet seg ned litt, men mistanken om ADHD og noen til er absolutt til stede enda. 

Siste innlegg