Jeg er takknemlig.

Jeg er skikkelig heldig. Jeg har gode folk rundt meg og det er jeg takknemlig for. Jeg har skrevet før om det å bli født på rette plassen. Ikke bare i verdens rikeste land og bare det med velstand er jo et moment for å ha det bra i livet. Når det er sagt så gjelder det mest av alt å bli født inn i den rette familien. Jeg har gjennom verv sett litt om at det er ikke tilfelle for alle…ikke en gang her i landet. Så når man har vokst opp i den familien…ikke all verdens penger, men nok til at man har mat og alt det man egentlig trenger..så er man voksen og skal ta sine egne valg. Gode foreldre som som alltid satte oss først. Så fire søsken som jeg alltid har vært glad for. Snille brødre som har blitt fine familiemenn og som tar godt vare på sine. To gode søstre er som å vinne i lotto og joker på en gang. En av dem savner jeg hver eneste dag og den andre heldigvis svært tilstedeværende. Jeg er så glad og takknemlig for å ha henne som aldri svikter. Hun jeg vet alltid vil støtte meg på godt og vondt. Hun er den som kjenner meg aller vest nettopp fordi hun alltid har vært der. 

Nå kan man si at noen av de valgene kanskje ikke er veldig gjennomtenkt, men de er da dine. Nå er jeg ikke sikker på om pensjonisten er et lykketreff eller om det kan være skjebnen som nok en gang ga meg store fordeler, eller om jeg som 14-15 åring selv var så bevist, men det ble nå slik og det er enda en ting å være takknemlig for. 

Barna mine og barnebarna ikke minst. Ungene har vi tatt vare på som best vi kunne ut i fra forutsetningene. Det var ikke alltid like lett, og jeg tviler ikke på at jeg gjorde feil, men de har i alle fall blitt voksen, fått partnere og egne unger. Verdens beste unger slik alle myrsniper har og verdens beste barnebarn. Elsker dem til månen og tilbake alle sammen.

Gode venner…de velger du selv og der har jeg valgt godt. Jeg er god i hver og en av dem. Det har jeg klart selv. 

 

Siste innlegg