Lillejulaften er dagen.

I mitt hode er lillejulaften en av årets beste dager og forbundet med masse gode minner. Det er stor stas og ta frem julepynten, den samme hvert år. Hyggelige gjensyn med mammas selvlagede nisser, sammen med de jeg har laget selv. Juletrepynten vi fikk som nygifte av min mormors nabo som skulle flytte på sykehjem, juletrepynt laget av barnehender og stolt presentert og mottatt som om det var laget av edelt metall. Gaver gjennom årene, her er det ikke noe tema for julen, ingen ting må passe sammen, bare et krav og det er at det hører til her hos oss. 

Så har vi nok et av verdens styggeste plastiktre. Det har vært frem en gang eller to før, men jeg er nok ikke særlig glad i det. Jeg liker lukten av furu og et ekte ordentlig tre. Så er det vel det eneste plastiktreet i verden som ryr og det forteller vel det meste om kvaliteten. Når denne julen er over skal det pensjoneres…det var vi skjønt enige om  gubben og jeg. 

Omgivelsene minner ikke mye om jul, vinduene er dekt av plastikk, verandaen er stengt og utenfor ser det ut som en noe lurvete byggplass. Heldigvis skal vi feire jul i kveld hos Hege, Bjørnar og ungene. I dag har vi bare et besøk på den siste kirkegården, vi var på Støren hos Tone i går sammen med hennes sønn og samboer. 

Så ønsker jeg dere alle en riktig god jul. 

 

Siste innlegg