Teller mine velsignelser.

I dag har gubben fødselsdag. Litt rart å tenke på alle de årene han har på baken nå. Verdens beste mann, som har vært min kjæreste siden jeg var 14 år. Jeg tenker at jeg fikk vinnerloddet den gangen jeg traff han. Han har alle de egenskapene som jeg kunne ønske meg i en mann. Tenk det å kunne være sammen slik hele livet. Uten han hadde nok ting vært mye tyngre. 

Nå har jeg fått av bandasjene på øynene og jeg kan se godt igjen. Solbrillene skjuler det meste så jeg går ut. Når noen spør sier jeg med stort alvor at gubben har banket meg og da smiler alle som kjenner oss godt , overbærende, mens bekjente ser forskrekket på meg. Nå faller sikkert heldigvis alt på plass om noen dager og alt blir normalt igjen. 

Lille Jon Snow har dratt hjem og Åsta hviler ut etter strabasene. Jon har nok litt mere energi enn henne. Nå ligger hun tett inntil matmor og sover. Enda en velsignelse det å få leve sammen med henne, ta vare på henne og oppleve den uforbeholdne kjærligheten hver dag. 

 

 

Siste innlegg