Nå ja….

I dag kommer oppdretter Vibeke for å hente Åsta. Hun skal være med på utstilling i Lillestrøm denne helgen sammen med tre andre håp. Nå  vet jeg ikke helt om jeg ønsker hun skal gjøre det veldig bra eller veldig dårlig. Veldig dårlig ville bety at hun kanskje ikke er så interresant i forhold til valper om et års tid. Men så er hun jo verdens fineste da, selv om jeg ikke kan skryte på meg noen som helst kunnskap over hva en dommer på en utstilling ser etter. 

Når katten likevel er borte danser musene på bordet. Anne og jeg rømmer unna bråket rett utenfor og drar på bytur. Gubben er dratt på hytta for å hente båten på verksted så da ligger alt til rette for en hyggelig formiddag sammen med en god venninne. Den samme venninnen rømte hjemmenfra og kom hit  i går også. Da var rehabiliteringsfolkene der å meislet inne i hennes leilighet. 

Jeg burde vel ikke klage for det ligger jo en stor forbedring til grunn for rehabiliteringen, men jeg må få si at jeg blir litt sliten av alt bråket og når det er på det verste rømmer vi. 

 

Siste innlegg