Å sånn går nå dagene….

“Livet er rutine når man går på do” heter det i sangen. Det er vel ikke langt fra sannheten for folk flest. Men om det nå er slik så må rutinene være innholdsrike og vi bør legge inn noen positive element. Jeg er av dem som liker hverdager. Jeg liker at det skjer ting…det trenger ikke være mye, men en eller annen sak må stå på programmet selv om de er rutinemessige. 

Alle de tingene man gjør sammen med andre gir energi og livsglede. Morgenrutinene med gubben rundt spisebordet på morgenene er en av mine favoritter. Likeså de tingene vi gjør sammen som beriker hverdagen om det ikke er annet enn en sykkeltur eller spasertur med en kaffestopp.

Stundene med barn, svigerbarn og barnebarn er selvsagt høydare. Jeg ser på dem og kjenner den kjærligheten som er så sterk og alltid like tilstedeværende. Man bekymrer seg for alt og gledes over alle de bra tingene. 

Søsken, svigerfamile og alle nieser og nevøer og etter hvert deres familier. Glad for dem og i dem… alltid. Familie som kjenner deg på godt og vondt og hvor godheten alltid er til stede. En rikdom som ikke måles i penger, men i omtanke og kjærlighet. Hvor bekymringene over det de sliter med alltid er til stede, men også gleden over alt som går bra for dem. 

Så er det mandags,´og torsdagsturene med Linda. Uansett vær…vi går og vi prater…jeg mest…nå gjennom 14 år…Har da blitt noen mil, men ingen har vært for lang. 

Mange kaffekopper har det blitt sammen med Anne-Lise og Kalle. Venner gjennom tykt og tungt i mange år. Gode samtaler over kaffekopper, mange turer og mange gode stunder. Hverdagsaktiviteter, men koselige stunder. 

Så gode snille Anne som sliter med sykdom for tiden. Som alltid stiller opp, som kommer med sveler til mine barnebarn, som passer hunden og som byr så mye på seg selv. 

Kunne ikke snakke om hverdagsyssler uten å nevne mentor og etter hvert gode venn Ella. Tålmodig, raus og en jeg har begynt å regne med. Alle de fine stundene over symaskinen og kaffekoppen. Hverdagsliv og fest på en gang.

Mange andre kunne nok ha vært nevnt, Anne-Grete og alle de fine lufteturene med hundene. Hun har nettopp mistet sin Frida og jeg savner både Frida og turene våre. Men det blir nok en ny hund etter hvert og da er vi vel i gang igjen. I mellomtiden har vi våre faste forpliktelser med strikkekafeen. Fine stunder med damene og strikketøyene. 

Hverdager med familie og venner….og så hver morgen stunden med blogging og det å lese andres. Være en merkelig del av alt det som skjer med dere også. 

 

 

 

Siste innlegg