Vi trives vi….

Vi har hatt en uke med fantastisk høstvær. Slikt vær som gjør at man nesten blir litt andektig. Slikt vær som man ser på kalenderbilder. Slikt vær som gjør at man begynner å tenke store tanker om livet og dets tilblivelse. Det røde treet utenfor her som er alle romlingers stolthet, det som vi fotograferer stadig vekk, det der barnehagebarna hvert år plukker av de fine røde bladene og tar med tilbake til barnehagen for å lage fin kunst, det treet hvor folk stopper opp og går ut for å se, det treet begynner å få sin fine røde farge. Det er noe med høst..luften er klarere og det er godt å puste. 

Mitt barnebarn Silje på syv år spiller fotball. Noen onsdager har de noe som heter sonekveld. Da møter de alle andre syvårige pikespillerne for å spille kamper på små baner med tre spillere på hvert lag. Silje er ivrig…hun vil gjerne være toppscorer på laget. Man ser alvoret i hennes blå øyne. Et innbitt bestemt utrykk. Hun styrer ballen med stor beslutningshet rake veien mot målet. Morfar tilbyr gode råd. Gå på ballen roper han. Etter at alle kampene var slutt erklærte hun seg selv som den som scoret mest mål. Bror Kristian synes det er dumt å telle mål…det er ikke bare det som gjelder mener han. Han synes nå allidrett er mye morsommere og det skal nå han begynne på. 

Ella og jeg møttes for å sy i går. Nå er jeg godt i gang med en juleløper. Det blir litt prat også, men ingenting haster..vi har det bare fint sammen. Jeg liker å lage ting. Det er noe med det man føler når man kan se et ferdig arbeid. Jeg blir nok ikke antatt til høstutstillingen, men det gjør ingenting. Gleden ligger i det å se arbeidet skrider frem og bli til noe. 

 

 

Siste innlegg