Å sånn går nå dagan….

Jeg er så glad for at arbeidsrommet mitt nå fungerer. Det er stor god plass til symaskinen og alt stæsjet, masse plass for oppbevaring og alt ligger til rette for trivsel og kreativitet. Snille mannen min som ordnet alt dette for meg og som kom med masse gode forslag til innredningen. En god mann er ikke det verste man har. 

I dag regner det her i Trondheim, men vi skal ut på sykkeltur likevel. Det gjelder å få med seg mest mulig nå før vinteren og sykkelen blir parkert. De fine høstfargene er begynt å komme og jeg tenker at hadde det ikke vært fordi at høsten er lit for nære vinteren ville det vært min favorittårstid. 

Arbeidet med rehabilitering skrider frem og nå er vi utestengt fra verandaen. Døren er spikret igjen fra utsiden noe som er ganske tøft for meg som har litt klaustofobi. Et lite luftevindu tilfredstiller ikke behovet for å vite at man kan komme seg ut. I verste fall blir det slik i mange måneder. På blokka rett her over har de holdt på siden mars og ser slettes ikke ut som det er ferdig snart. 

Nå er vi i starten på en ny dag. Håper den blir fin for dere alle sammen……

Siste innlegg