Det slites til….

Jeg er ikke av dem som setter mitt lys under en skreppe så når jeg er fornøyd selv så skryter jeg. Dette til tross for at jeg har såpass selvinnsikt at jeg vet at det nok er bedre strikkere, syere og alt slike. Jeg vet vel også hva som mangler…nøyaktighet og tålmodighet. Men jeg liker det…liker å se ting ta form…bli til sokker, puter og hjemlagede konfirmasjonskort. Så tenker jeg at jeg har jo laget det og da kan jeg vel like godt være litt stolt av det. Så her kommer siste tilvekst i sofaen…hjertepute nummer to. 

 

I dag drar vi til Molde for å overnatte før vi i morgen skal i konfirmasjon i Vestnes. Lenge siden vi har sett folket der så vi gleder oss masse. Det blir også en liten utflukt for oss to med overnatting i Seilet og tur på byen i kved. Min nevø Hans -Jørgen har kommet for å være hos Åsta mens vi er borte. Vi tre spilte kort til sent i natt så nå er jeg vel litt i minus med søv, men moro var det. 

Et par ganger i året blir det satt ut container så vi kan få kastet skrotet vi ikke lengre skal ha. Denne containeren skal stå til mandag og i går bar gutta den utslitte spisesofaen vår ut dit. Nå er det liksom ikke rett uten den plassen vi holder ttil utover morgenen, men vi har bestilt ny som forhåpenligvis nok dukker opp i løpet av noen uker. I mellomtiden blir alt galt. Sofaen var nok glad for å pensjoneres for den var stoppet både her og der, men den var så god at vi ikke helt ville gi slipp på den. 

8 kommentarer

Siste innlegg