Nå er det snart slutt.

I går hadde valpen Åsta besøk av Anne-Grete og hennes hund Frida. Nå tror jeg Åsta hadde mere moro av det en den 12 år gamle Frida, men hun hadde i alle fall et ball. Så mens de holdt på fikk Anne-Grete og jeg en hyggelig stund også. I dag kommer min niese Mette med sin ett år gamle Tito så Åsta får nok prøve seg litt i dag også. Hun skal sosialiseres og da helst med hunder jeg er trygg på.

Forrige dagen var vi hos dyrlegen for å vaksinere henne. Da vi satt der kom en dame med en illsint pitt bull inn. Damen sa at han var redd for valper. Han så ikke særlig redd ut, men hva vet vel jeg. Åsta klev opp i fanget og satt der og så helt forskrekket ut, mens damen hadde sitt fulle hyre med å roe ned sin hund. Den glefset og knurret og var ikke enkel å håndtere. Stakkar damen var helt svett og tydelig ille berørt. Men slike hunder får vi nok holde oss unna. 

Nå er ikke den samme Åsta helt fremmed for å lage litt kaos ellers også. I morges hadde en fått tak en en dorull og revet den i småbiter utover hele soverommet. Ugangskråka selv hadde ingen anger der hun satt midt i papiret og logret med halen. Søta. 

Nå begynner det å nærme seg slutten på adventstiden og vi er klar for å feire jul. Det er nesten litt trist. Jeg sliter litt med det som er over. Men det er nå likevel slik det er. 

 

 

Siste innlegg