Gode minner.

Adventstiden handler mye om koselige sysler, men det handler også mye om minner. Minner om andre tider, stunder med mennesker som er….. eller ikke er her lengre. Det  var tradisjon i mitt barndomshjem å gjøre ting sammen. Vi bakte smultringer med min mormor, pepperkaker alle sammen, vi hadde juleverksted og koste oss sammen. Når pepperkakene og smultringene var ferdig plukket min mor ut de minst vellykkede og alle fikk smake. Når så det var gjort ble de dyrebare kjeksene lagt i bokser som ble tapet igjen. 

På lillejulaften dro min mor og far på kirkegården og min søster og jeg ble satt igjen hjemme for å koke grøt. Vi nøyde oss ikke bare med å passe grøten. Vi pakket opp julegavene, en fra hver giver ettersom vi alltid fikk likedan, så ble pakkene vel og vakkert pakket inn igjen. Kakeboksene som min mor trodde var trygget for små slikkmunner ….var nok ikke tilstrekkelig sikret. Tapen ble fjernet av boksene og vi tok to av hver sort. Ny tape var ikke vanskelig å finne. Vi skjulte alle spor etter oss før resten av gjengen kom hjem. Etterpå satt vi ved kjøkkenbordet, passet grøten og drakk kald kaffe med kjeks til. 

Min mormor var sterkt tilstedeværende mens jeg vokste opp. Hun ble tidlig enke og selv om hun etterhvert fikk egen leilighet så vi henne daglig. Hun var morsom og den som tok oss med på eventyr. Hun tok ting på strak arm og vi elsket henne. Hun kunne ta oss med på bytur der vi noen tider kunne føle oss rimelig spesielle. Alene var best, turen endte med kaffe på Norøna eller Bristol. All verdens herlighet i form av en rund, trygg og snill mormor. 

I dag er det strikkekaffe igjen. Som sagt liker jeg godt å gjøre ting sammen med andre. Det er noe med det å kombinere det nyttige med det hyggelige. 

 

 

18 kommentarer

Siste innlegg