Det ble fint likevel.

Jeg fryktet dagen i går og ville bare ha den overstått. Men så ble det en fin dag sammen med noen av de menneskene jeg bryr meg mest om. På forhånd tenkte jeg mye på det jeg mistet, men da jeg stod der tenkte jeg like mye på det jeg fortsatt hadde. Bare de som var rundt meg der. En god snill mann, en fantastisk datter, søster, bror, svigerinne, svoger og nevøer. Noe mangler og vil alltid mangle, men slik er det når man er glad i noen. Etter besøket på graven drakk vi kaffe sammen alle sammen, lo litt og gråt litt, mintes denne flotte personen vi alle savner. En merkelig ting….. det der med sorg. Den kan ha mye godt i seg, det er vel egentlig den kjærligheten som kommer til uttrykk. 

I dag skal jeg på sykehuset for å ta røntgen, jeg har hostet mye hele vinter og legen ville at jeg skulle få undersøkt lungene igjen. 

 

8 kommentarer

Siste innlegg