Sånn er det bare….

Noen kommer og noen går, slik er livet og det er ingenting vi kan gjøre med det. Menneskenaturen er vel slik at vi ønsker å holde fast. Gripe tak og ikke slippe. Men så skjer ting helt ute av vår kontroll, folk blir syke og folk dør. Jeg tenker ofte på at vi må være bedre på å det å være glade i hverandre. Leve slik at man kan si at man har vært god mot sine nærmeste og likedan være en god venn. Kanskje legge seg selv litt til side og gi folk rundt seg det de trenger. Vi lever i en travel hverdag, men vi må ikke glemme det som er viktig, relasjonene til menneskene rundt oss. 

Det var en nydelig begravelse for Vera i går. Hennes barnebarn grep oss alle med minnetalen hun holdt. Jeg som er av de mest sentimentale gråt som et pisket skinn. Døtrene likeså, de snakket om en god mor, en som de alltid kom til å savne. De snakket om gode øyeblikk i gjennom livet og de snakket om lykkestunder på sykehuset. Sterkt og gripende. 

I dag har jeg andre ting på kalenderen. Jeg skal møte en bloggvenn, en som ikke er så aktiv på bloggen lengre nå, men som er en aktiv dame, forfatter og sterkt inne i arbeidet i Røde kors.Så blir det vel en hyggelig lunsj og en god prat i dag også. 

 

14 kommentarer

Siste innlegg