Dersom min far og min mor hadde levd i dag ,ville det vært deres 64 års bryllupsdag. Men slik er det ikke, min mor døde for 6 år siden og min far for 3 år siden. På den tiden var man ikke myndig før man var 21 år gammel og min morfar ga ikke tillatelse til noen gifting før det. Han var en snill mann, så det var nok gjort i beste mening. Men giftes skulle de og da giftet de seg dagen etter, 21 år gamle begge to. Ettersom det ville ha vært fødselsdag i går og bryllupsdag i dag var vi på gravstedet i går.
Men de hadde jo mange år sammen, mange fødselsdager og mange bryllupsdager å feire. Min mor likte å feire ting, da var det bløtkake og hennes spesielle gode vafler. Alle måtte komme og alle skulle spise. Hun var stillferdig og familiekjær. Min far fant seg i det, ville hun det så ville han det.
Når folk blir borte slik, mister man holdepunkt i livet. Alle knaggene man hang ting på, de tingene vi gjorde sammen som var så selvfølgelige, som man tror skal være der alltid. Men det lærer deg også å sette ekstra pris på alle de som er her enda og ikke ta ting for gitt. Og på en rar måte har man mye igjen, ting man har lært, erfart og mange, mange gode minner.
Hmmm…til ettertanke <3
Fint skrive, det var som om eg fekk tårer i augo.
Mange mange mange gode minner <3
Og det er godt <3
Mine foreldre har bryllaupsdag i morgen - så i morgen skal mor på graven med roser <3
58 års bryllaupsdag i morgen.
Du beskriver dine foreldre slik som mine var. De var enige om alt. Det hun ville ja det ville han, og ofte også omvendt. De vokste inn i hverandre og total respekt for en annen.
Godt med sånne gode minner selv om savnet er der <3
Jeg er glad min mor lever ennå, hun er en veldig sterk og fin dame som jeg har lært mye av. Og jeg vil gjerne ha henne i livet mye lenger. Men all tid vi får sammen tar jeg i mot og koser meg <3 Godt du har mye gode minner om dem og kan tenke tilbake på det 🙂
Mine foreldre giftet seg i 1948, og de fikk nesten 52 år sammen som ektepar. Det er rart når foreldregenerasjonen blir borte, og vi barna blir den eldste generasjonen i familien. Det er godt vi har mange fine minner å hente fram :o))
Vera Lynn: Ja det er vanskelig å vene seg til.
frodith: Ja vi er heldige begge to. Trenger vel ikke be deg om å kose deg med henne.
Anne Grethe: Ja ikke sant
Anonym: Det er noe som heter at det er stor rikdom å være født av godtfolk. Da snakker jeg ikke om penger og makt.
Anonym: Takk
Margrethe: (-: