Gode dager tross alt…..

Den var nok tøff, dagen i går for alle de som var direkte rammet den 22. juli for 5 år siden. På en rar måte er vi vel alle truffet av kulene denne vonde dagen. Mange av oss kjente noen som hadde sine barn på Utøya. Vi kjenner vel litt på at tryggheten ble tatt i fra oss. Slike ting kunne skje selv hvor uforståelig det er og det kan skje igjen. Senest i går skjøt en 18-åring tilfeldige mennesker, mennesker som adri hadde gjort han noe vondt. For meg som ser på alle liv som noe ukrenkelig er slikt tungt å svelge. Jeg tror ikke vi  kan ikke beskytte oss mot terror med gjerder og sikkerhetstiltak. Det må andre tiltak til. Vi må se på hvordan slikt hat oppstår og sette inn tiltak på den siden. 

I dag er vi tilbake til normalen her i gården, ungene er dratt på ferie sammen med sine foreldre og vi hviler ut. Vi har hatt en fin uke sammen, masse kos, mange klemmer, mange gode stunder sammen med våre tre yngste barnebarn. Det er noe med det å være med barn, de får oss til å se ting på en litt annen måte. Troskyldigheten, barnsligheten og den enkle gode måten de ser verden på. Setter man seg ned å lytter er det mye visdom der. Vi snakker om alt mulig og det er ikke bare ungene som lærer noe.

I dag skal vi sykle ned til midtbyen og bare være litt urbane et par tre timer. Blir været bra kjører vi til hytta i morgen eller mandag. Ting er litt tomt å trist her, vi mangler den firbente trivselmomentet. Merkelig hvor stor plass en slik liten kropp kan ta. 

 

 

5 kommentarer

Siste innlegg