Da gikk det bra denne gangen også.

Vi fikk en fin tur på sjøen i går. Det er alltid bra når man kan kombinere det nyttige med det behagelige. Syv fine sei utgjorde det nyttige og det behagelige henges på den blå fine sjøen, de små skjærene rundt Soløya, måkene i sitt rette element og det å bare sitte der uten tanke for klokke og forpliktelser.

Vel hjemme begynte jeg på en mindre behagelig oppgave, nemlig å male gjerdet bak blomsterbedet. Det er et slik gjerde som går ut og inn og har mange kriker og kroker noe som ikke gjør jobben lettere. Slik det er nå kan jeg ikke ta alt på en gang, men deler det opp i tre økter. Så da er det bare to igjen. 

Pensjonisten fikk endelig ned det store grantreet som stengte for utsikten inne fra hytta. Treet var over tyve meter høyt og ruvet bra i synsfeltet. Jeg er ikke særlig trygg når slikt arbeid pågår. Min bedre halvdel er født uvøren og tar ikke så nøye på sikkerheten. Jeg stod lensmann og fulgte med, men da jeg skulle gjøre han oppmerksom på bulderet av treet som holdt på å gi etter hørte han ingenting på grunn av bråket fra motorsagen. Nå gikk det bra denne gangen også, men kanskje det skal være et lite opphold i skogsarbeidet om ikke for annet så for sjelefredens skyld. 

Middagen bestod selvfølgelig av blodfers sei som krøllet seg i pannen. Pensjonisten som er over middels glad i fisk smilte fra øre til øre vel fornøyd med tingenes tilstand. 

I dag skal jeg hjem en snartur, må være med å arrangere strikkekafe i kveld. Om jeg orker kjører jeg utover igjen i kveld så får jeg startet dagen her i morgen. 

8 kommentarer

Siste innlegg