Man kan jo drømme.

I dag kunne jeg ha tenkt meg å være et annet sted. Et sted hvor himmelen er blå, med masse vakre blomster og brune legger. Et sted hvor man kan sitte ute sent om kvelden med en alt for søt paraplydrikk. Ute her ser det ikke helt slik ut, det regner så det spruter og jeg gruer nesten til å gå morgenturen med Pontus. Men om jeg bestemmer meg for ikke å klage kan jeg vel si at heggen blomstrer og når man sykler forbi kommer den gode lukten sigende. Så har det dukket opp noen flere av de blomstrene som kommer først. Hadde det bare kunnet sluttet å regne. 

I formiddag kommer min søster Gerd med sitt lille barnebarn Tiril på besøk. Får vel lage litt god lunsj til da. 

8 kommentarer

Siste innlegg