Ut på tur aldri sur…..

Veien var lang og veien var bratt sies det i en barnesang. Turen med Tjukkasgjengen var ikke spesielt bratt ….heller glatt, men lengden var omtrent som i sangen. Jeg var dødsliten da jeg kom hjem selv om jeg skryter på meg noen gode turer opp gjennom årene. Kanskje gjorde det ikke saken bedre at piggene å skoene mine var helt nedslitt. Jeg hadde skuldrene på høyde med ørene og hjertet i halsen på glattisen. Skoene var på vei til å bli pigget opp i går, men det kostet såpass mye at jeg heller invisterer i nye ettersom de er passe slitt ellers også. Men ellers gikk turen vissnok rundt vannene, men det var ikke så lett å se i mørket, Blir nok bedre etter hvert som lyset varer litt ut over dagen. Nå høres det vel omtrent ut som om jeg har vært på en skikkelig nedtur, men det var jeg ikke. Mange koselige damer, prat og masse frisk luft. Neste onsdag så er jeg der igjen. 

I dag skal jeg også ut på en tur eller to, først morgenturen med Pontus, Anne-Grete og Frida. Så med Linda i kveld. Men det jeg tenker  nok mest på er at vi skal besøke Tone. Har blitt endel turer opp gjennom dalen etter hvert. 

12 kommentarer

Siste innlegg