Tralalalalala…..

Det er fint med noen overraskelser i hverdagen og den fine blomsterbutikken som står på stuebordet og gleder oss er absolutt i den kategorien. Tenk at Wenche og Dag kunne finne på noe slikt. Dere vet hvordan det er tidlig på våren når den første lurvete vakre  leirfivelen dukker opp i grøftekanten etter en lang vinter og man begynner å lukte vår. Man blir stående der og bare nyte synet, man har både lyst til å ta den med inn for å nyte den litt mere og la den stå slik at andre også får se den. Litt av den følelsen fikk jeg av den fine vårlige vakre buketten. 

Så hadde vi en fin dag sammen med 70-årsjubilanten Lillian og hennes familie og venner i går. Asiatsk buffe blir jo aldri feil hos oss og det var nok slik for alle andre gjester også. Barn og barnebarn  holdt en rørende tale , et av barnebarna spilte piano og malervennene sang en egendiktet sang som var kjempemoro. Svigersønn Bjørnar var snill og både kjørte og hentet så da  ar det meste på plass for en vellykket aften.  

Det ble faktisk en fin stund samen med Tone, Atle, Heidi og Hege på sykehjemmet i går. Tone var rolig og kjælen, når hun er slik vet hun ikke helt hva godt hun kan gjøre for oss. Disse gode stundene er dyrebare og det at hun har det slik nogenlunde er godt for alle oss andre. Medisiner og annet gør at hun ser og hører ting som skremmer henne og hun er redd for å sove. Men personalet på sykehjemmet er fabelaktive å sitter fast hos henne når ingen andre er der. 

I dag har jeg ikke mange planer, men været er fint så en tur blir det helt sikkert. 

12 kommentarer

Siste innlegg