Noe må man vel klage på.

I løpet av gårdagen og natten har det kommet mye snø. Her jeg sitter ser jeg folk kommer ut av de forskjellige oppganger …måkker snø og skraper is av bilene og kjører avgårde. Selv er jeg godt fornøyd med bare å sitte her og vente på at dagen som kommer snart. Her er godt og varmt og ingen ting haster. 

Vi var bedt bort på middag i går, men etter som både pensjonisten og jeg har en skikkelig forkjølelse veide vi litt for og i mot før vi ble enige med oss selv om at vi friske nok til å dra. Det var vi ikke, jeg hostet og hostet bort mye av hyggen. Nå gjør det såpass vondt at jeg lurer på om man kan hoste på seg ribbeinsbrudd. Litt slik ut på natten stod jeg opp fant en mange år gammel flaske med Cosylan, svelget an skje av den illesmakende lindringen og prøvde å legge meg igjen. Det holdt en liten stund, men så var det på`en igjen. Herremin. 

Nå har jeg ingen tålmodighet med dette tullet mere og har tenkt å bestemme meg for at nok er nok. Dette orker jeg ikke lengre. Hvor lenge kan en forkjølelse vare egentlig? Nå er det vel ikke særlig oppløftende å klage slik, men jeg gjør det likevel. Det er litt synd på meg.

Nå trenger jeg vel ikke se langt etter de som har det verre og en stakkar forkjølelse bør man kunne ta på strak arm. Men jeg aldri helt forstått at man sier at andre har det verre som om det skal være noen trøst. Om jeg føler meg litt shabby så blir jo ikke det bedre av at andre har det mye verre, tvert i mot. 

Skal jeg prøve å finne noe som er positivt og det bør man vel , så har troillungene vissnok vunnet både serien og cupen i fotball og er der hvor de skal være. Nå er ikke jeg veldig interesert, men har ikke mere å skryte av enn at jeg tar med denne også. Ingen grunn til falsk beskjedenhet. Det er jo et lite vi der som jeg også er en del av. 

 

 

22 kommentarer

Siste innlegg