Min lille Pontus…..

Vår lille silketerrier Pontus er veldig eiesyk. Tar du et rusk uta av pelsen hans så krever han det tilbake. Finner han noe på gulvet så er det hans og ingen annens. Da han var valp likte han godt å ødelegge garnnøstene mine, for å flytte oppmerksomheten hans fra dem fikk han magebeltene på alle nye grannøster. Disse rev han samvittighetsfullt sønder og sammen. Etter hvert så tok han eierskap i alle disse og nå er det hans. Han hører alltid lyden av papirbeltene når de blir revet av og kommer som et strek for å kreve dem som sine. Så må matmor plukke opp, men det er jo ingen stor sak. 

Ellers vil jeg påstå at han har en stor personlighet. Hadde han hatt to føtter i stedet for fire ville han nok kunne finne på å bli en stor skuespiller. Han er lett og lese og man lurer sjelden på hva han vil. Regner det så vil han ikke ut, han piler unger sofaen, men blir han trukket frem og tvunget ut likevel vil han å snarveiene hjem. Har han ikke vann så gir han tydelig utrykk for det med en klagende piping, har han vann som ikke er nytappet er det omtrent som inget vann…det kan man da ikke drikke. Han elsker unger og da spesielt hans unger som han kjenner på lang avstand. Valper likeså, møter han valper får de et lite nuss og en tydelig beskjed om at han vil være snill med dem. Så ser vi at han ikke helt vet hva man kan gjøre emd dem, men han prøver i alle fall. 

Han liker å kose og ligger tett inntil matmor eller matfar i sofaen. Klapper vi ikke kommer labben og varsler om at nå er han klar for litt kos. 

9 kommentarer

Siste innlegg