For ei kjærring….

Bowling skal etter sigende ikke være noe risikosport. Men det er når normale mennesker spiller. Jeg derimot klarte å slå meg nesten fordervet i går. Etter nesten to ferdige runder med veldig lite poeng skulle jeg ta en siste skikkelig innspurt. Jeg hadde sett på de som gjorde det bra at de tok et lite hopp før de slapp bowlingkulen og da måtte jeg jo prøve det. Jeg hoppet…kom over streken dit banen er oljet, tok salto bakover og landet på bakhodet. Der lå jeg til fuglene som fløy rundt å pep hadde roet seg ned og taket var på plass igjen. Så kjente jeg forsiktig etter om hodet fremdeles hang på og heldigvis gjorde det det. Nå i dag er jeg nesten god som ny, men en muskel i halsen er nok strekt litt, merkelig egnetlig for den kjennes for stram, men i fremtiden skal jeg ikke hoppe når jeg spiller bowling, men kjenne min egen begrensning og gå pent frem….slippe bowlingkulen…. se etter om den lander i den høyre rennen eller den venstre rennen og så en gang i mellom..oftere nå enn før slår ned kjeglene. 

Nå i dag er det endelig finvær her. Nå skal jeg først gå tur med lille Bølle og så skal jeg sykle til byen for å sette bowlingpengene som jeg samlet inn i går i banken. Blir godt å komme seg litt ut nå.

8 kommentarer

Siste innlegg