Spåk og komminikasjon

Kommunikasjon er egentlig en vanskelig ting slik inne i mellom. Vi har hvert vårt språk, hver vår kultur og  hver sin måte å utrykke seg på, Noen ganger sier man en ting og mener noe annet. Jeg som ikke alltid er like skarp på ironi har gått i fellen her et par ganger. Så er det det med å være tydelig på hva vi mener og hva vi vil. Mange kvinner er nok ikke verdensmestre der. Man kan si slik at «du trenger ikke tenke på fødselsdagsgave til meg» og så bli umåtelig skuffet når man blir tatt på ordet. Man forventer at andre skal kunne lese dem litt bedre. 

Så er det språk og det er vel egentlig det viktigste momentet for å kunne forstå hverandre. Hvor enkelt ville det ikke vært om alle snakket et språk. Men antagelig et lite problem i en verden med så mange språk og et land hvor vi har tre offisielle språk og hundrevis av dialekter. Se bare på offisielle papirer for eksepel NAV som må ha sine skjemaer og retningslinjer på alt fra urdu til samisk. 

Enda et stort moment er kroppspråket. Der jeg hadde mitt virke de siste 20 år av arbeidslivet måtte jeg holde kurs og snakke til og med grupper av mennesker. Det er ikke enkelt når man ikke har noen bakgrunn for det så jeg meldte meg på et kurs i nettopp komunikasjon og lært mye om tydelighet og kroppspråk. Det gjorde meg mere oppmerksom på kroppspråket. 

Selv er jeg etter  30 år i mannsdominerte miljø blitt flinkere med tydelighet. Jeg sier hva jeg mener så lenge det ikke sårer noen andre. Vil jeg ha fødselsdaggave så sier jeg ikke at man ikke skal tenke på det. Det har nok gjort at det aller viktisgte forholdet, nemlig det med han jeg er forpliktet til er bedre. Han er en mann og menn hører det som sies ikke det vi tenker at de må forstå. 

Så til slutt vil jeg si at språket kan såre og ingen har etter min oppfatning rett til å såre andre. Når vi kommuniserer med andre så skal vi være varsomme selv om vi er tydelige. 

 

4 kommentarer

Siste innlegg