En hund, en pensjonist og et krus kaffe…..

Lille Bølle ligger klin  inntil meg ´…inne i mellom ser han opp som om han vil forsikre seg at alt er på stell med matmor og livet slik i alminnelighet. Han er aldri langt unna der vi er, går ut som han vil når vi er på hytta, men stikker aldri av. (måtte banke litt i bordet nå for ikke å utfodre skjebnen) Det er mye selskap i han, men også mye ansvar. Det er et liv som er avhengig av oss for å kunne ha et godt liv og slik må vi lære han godt nok  å kjenne til å forstå hva det betyr. Nå skal det ikke mye til for å gjøre han lykkelig og han er et utrolig talende kroppsspråk så slik er det veldig greit. Nå går han på tredje året og det kjennes som han alltid har vært her. Med slikt hyggelig selskap, et stort krus med kaffe og musikk på radioen, pensjonisten som løser kryssord på andre siden av bordet kan jeg nok trygt si at det er et godt liv akkurat slik det er i dag. 

Det var foresten ikke så verst i går ettermiddag heller, sittende i solveggen hjemme hos svigerinne Gunnlaug og hennes Torbjørn. Lenge siden vi hadde sett dem nå. Det er mange ganger sli at man vet ikke at man har savner noen før man ser dem. Så fikk vi servert god mat og det er jo heller ikke  det verste jeg vet. 

Nå i dag venter vi på at solen skal varme oppsåpass ute at vi kan flytte dit ut med kryssordet og strikketøyet. Men slik det ser ut nå er det jo bare et spørsmål om tid.

 

12 kommentarer

Siste innlegg