Herlighet for en nydelig dag….

Om jeg kunne påvirke værguden ville nok dagen lignet veldig på slik det er i dag. Himmelen er knallblå, solen skinner og det er akkurat den rette årstiden. Om man ser godt etter kan man skimte litt grønt på bjørka borti veien her og hestehoven har allerede lenge vist sitt pjuskete hode i mellom snøklattene. Slike dager kan man bli fristet til å forstå at noe må det være som har skapt alt dette vakre. Kanskje det samme som har gitt oss evnen til å nyte det når det blir bydd frem. Akkurat dette…. det å kunne føle glede må være noe av det beste livet kan by oss og det er jo så mye å være glad for.  Det heter så sant at den som kan være glad for lite har mye å være glad for. 

Man burde være kunstner slike dager, en som kunne fange øyeblikkene på et lerret, eller beskrive det i en bestselger roman og ta det frem når man ikke lengre har den gode følelsen. Men igjen kanskje er det ikke mulig…det er følelser og slike følelser kan man ikke beskrive på en rettferdig måte. 

Nå tror jeg det er slik at om man skal kunne kjenne den boblende ekstreme gleden må man også ta med det som er i den andre enden. Sorgen over det som ikke stemmer, det som er tapt for oss. Kanskje er det ene en forutsettning for det andre. 

 

 

 

 

10 kommentarer

Siste innlegg