Lille søte Kristian….

Vårt lille barnebarn Kristian på fire år som har hatt et tøft døgn med oppkast er nå så god som ny. Han er blid som ei sol og prater non stop, ordene ryr  ut som  erter ut av en sekk, han har så mye han vil si. Nå lurte han nettopp på om han kunne natte over en natt til og det var jo liksom planen. Pontus får nå grei beskjed om at han kan gå på verdens største do, men han må ikke stikke av. Han er veldig søt, Pontus altså. Kristian er også veldig søt, men man skal ikke kalle han liten, han er da virkelig fire år og neste gang han har fødselsdag blir han fem. Matias i barnehagen er bare tre og han er nesten som en baby..bare at babyer er null år. Mathis bor likedan som oss, men like ved lekeplassen. 

Det er så fantastisk å se verden med barns øyne, der er en verden man har glemt eksisterte, en litt svart hvit eksistens i den forstand at alt er akkurat, men  hvor fantasien er den som skaper fargene. Fargene er klare og skarpe, det finnes mye rart i den verdenen. Men man må lytte godt og gjør man det får man være med på en fantastisk reise. Tålmodigheten man kanskje ikke alltid har når man lever opp i det hele tiden mangler ikke nå hos mormor og morfar, her har man god tid. 

Nå skal mormor ut på egen hånd en liten stund for å møte  søster Gerd, men så har vi hele ettermiddagen og kvelden og er jeg riktig heldig sover den lille sjarmøren i sin egen seng så mormor får en god natt søvn hun også. Var ikke akkurat slik siste natten da…….

 

8 kommentarer

Siste innlegg