Kjærlighet…..

Du och jag en liten stund
ett ögonblick, en änglablund.
En resa i all enkelhet
dit fötter går när hjärtan vet.

 

Så hvorfor så romantisk en tidlig morgen sent i oktober. For 43 år siden stod pensjonisten og jeg foran presten og lovet hverandre å holde sammen i gode og vonde dager. To vettskremte tenåringer som egentlig ikke var klar for voksenliv og store ansvar enda. Men slik var det den gangen hadde man skapt nytt liv så «måtte» man jo gifte seg. Foreldrene satte kravene – det var vi som hadde stelt dette i stand og det var vi som måtte ordne opp.

Nå gikk jo det tålelig bra og kjærligheten har vi bevart hele veien.  Starten var tøff både økonomisk og det å forberede seg på å bli tenåringsforeldre.  Nå 43 år senere sitter jeg her og lurer på hvor alle disse herlige årene har blitt av. Ungene er voksne for lengst og generasjonen etter dem har begynt å dra seg til og vi er her enda sammen. 

12 kommentarer

Siste innlegg