En ny dag – en fin dag!

Man vet snart ikke hvem man skal bekymre seg for først eller sist. I går ble svigersønn Bjørnar lagt inn på sykehuset til overvåkning, men ingen vet enda hva som feiler han, annet enn at han har vært slapp og sliten lenge. Nå venter vi bare på informasjon og håper inderlig at det er noe lite som går over av seg selv. Det er rart med det stedet der våre bekymringer bor, etter hvert så blir det flere der man har i tankene, nye mennesker kommer inn i livet vårt, vi blir glad i dem  og så bekymrer vi oss for at noe ille skal skje med dem. Jeg er av natur en optimist og tror som regel at ting går bra, men den bekymringen om at noe skal skje med familie og gode nære venner den vil nok likevel alltid være der. Det er vel det som er prisen for å være glad i noen og da er det egentlig en bra ting.

Her har endelig våren kommet tilbake, snøen som fall i slutten av april og starten på mai er smeltet bort igjen og alt slikt er på stell. Nå tenker jeg ta en tur på kirkegårdene slik at vi kan få pyntet litt opp der. Kanskje bare litt stemor slik i starten. 

6 kommentarer

Siste innlegg