Det er så mange vakre ting!

En ny dag, nye sjanser, nye opplevelser, nye smil, ny latter, masse kjærlighet. Det er noe med det som er nytt og ubrukt. Hver dag har jeg en spenning i meg …en følelse av at noe vil skje…noe vil bevege meg…noe som jeg ikke helt vet hva. Så tar dagen fort slutt og alle håp for den er innfridd i mangfold. Dagen i går var skikkelig fin og nå ser det ut til at vi får i det minste en til like bra. I dag blir det ingen lang tur, men årsmøte i foreningen. Jeg har lovet å være dirigent, men disse årsmøtene er rimelig greie å lede. Så er det karbonadesmørbrød og en prat etterpå. 

Nå om dagen er jeg størst i visesang. Spiller de samme cdène om og om igjen. Ordene er viktige…og det å føle at noe treffer der følelsene sitter. Jeg kjøpte nylig en ny cd med Ane Brun…den er bare vakker. Men så er det så mange vakre ting….det man gør og det man sier. Medmenneskelighet er vel noe av det vakreste, det at man har hjerte for andre som lider. Det at man orker strekke seg et lite stykke for å glede noen. Det er vakert. 

Nå går jeg bare å venter på en av de store opplevelsene om våren, nemlig den første hestehoven. Den er vakker, det finnes vel ikke mye som kan måle seg med en liten gul forblåst pjusk av en blomst som man kan finne i en solvent grøft tidlig om våren. Nå er vi vel ikke helt der enda, men jeg ser etter den hver eneste dag. For meg symboliserer det håpet og viljen å det å aldri gi opp. Den sprenger seg frem slik viljen kan gjøre det når man ønsker noe riktig sterkt.

 

 

12 kommentarer

Siste innlegg