Tralalalala….lala….

Det å være ut av arbeidslivet kan oppleves på mange forskjellige måter. Nå er jeg etter hvert rimelig bekvem med tingenes tilstand og jeg nekter heller ikke for at det kan ha et gode eller tre opp i ermet. En av dem er de gode morgenene vi har nå. 40 år med å stå opp før kroppen er ferdig til det…forte seg forte seg forte seg…. Ikke noe som haster bare pensjonisten, Bølla, kaffekoppen og jeg i fred og harmoni. Når vi etter hvert har fått ristet av oss trøttheten skal vi ut på tur. Slik det er nå passer vi på å komme oss ut i frisk luft. Verdens beste medisin og helt gratis. Nå kan formen være så ymse, man er ikke uføretrygdet for ingenting, men de begrensningene som er må man bare leve med og så gjøre det man kan for å ha et liv som gir de utfordringer og gleder man trenger. 

Værgudene har virelig forbarmet seg over oss og i dag som den fineste vårdag selv om natten tydeligvis har vært kald. Bølla ligger å pistrer om at ballen hans har rullet under sofaen…noe som skjer med jevne mellomrom. Nå lider han ikke i stillhet akkurat og vet akkurat hvordan han skal få vår oppmerksomhet. Men er man bortskjemt så er man bortskjemt og det er nå ikke hans skyld…han har da ikke skjemt seg selv bort.

 

2 kommentarer
    1. jeg ser frem til den dagen min kjære kan roe litt ned om morgenen også :))samtidig er det godt han iallefall er frisk nok til å jobbe siden jeg tidlig ble uføretrygdet.
      Det er godt å lese att dere koser dere godt sammen om morgenen,det er jo den absolutt beste starten på dagen det da

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg