At dte går an….

I morges fikk jeg hyggelig telefon fra en dame jeg ikke har snakket med på lenge. Hun ville ha adressen min fordi hun hadde strikket dekken til Pontus. Tenk det at der sitter en dame langt unna og strikker til han hun aldri har sett. Så ble det koselig prat på morgenkvisten sammen med morgenkaffen. Man burde være enda flinkere til å følge opp kjente slik at de ikke forsvinner for oss, men det er mange av oss og det blir bare ikke  alltid som det skulle vært. 

I dag er formen litt bedre etter en skikkelig nedtur noen dager. Men dagen i går hvor jeg bare satt på stas og knasket cortisontabletter har hjulpet på. Nå begynner jeg å føle at det går an å være til igjen. Nå skal jeg straks kle på meg å gå for å møte Anne-Grete og Frida for en morgentur med Pontus. Så skal Jarle og jeg til byen. Senere i dag skal vi hente nybilen om den er ferdig, Spennende det i alle fall, blir en utfordring å begynne å gire igjen etter fire år med automat. 

 

5 kommentarer
    1. Hei Siv! Lenge siden jeg har tittet innom blogg.no, ser at mange av de samme bloggerne er her fortsatt. Koselig å sveipe innom hos deg, ønsker deg en kjempefin dag og ei god helg 🙂

    2. Så kjekt da,ja det er viktig å ta vare på gode mennesker.
      Godt å høre att du er bedre,å ikke være i form er trasigt,håper spaserturen med gode venner gjorde dagen fullkommen

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg