Hallo i stua!

I dag er jeg opp i det jeg kaller “rett tid” . Etter å ha sovet bort litt for mange timer nå i julen er jeg bestemt på å komme meg opp og få full utbytte av dagene igjen. Ute er det helt svart enda, men om litt skal jeg ut på dagens første luftetur. Noen ganger når jeg går slik tidlig morgen eller sen kveld når ingen andre er ute kan jeg få den alene i verden følelsen. Slik var det i går kveld. En merkelig sår og ensom følelse, men likevel litt god. En følelse det er bortimot umulig å beskrive med ord. Den bare er der.

I natt drømte jeg at jeg var på åpningen av et nytt ferjesamband. Jeg satt i komiteen som forberede denne saken og det var jomfruturen. Underveis fikk en av de inviterte gjestene hjerteproblemmer, men vi kunne ikke finne medisinskapet. Like før vi skulle gå i land var vesken min sporløs borte. Jeg har noen merkelige drømmer imellom. Underbevistheten har noen rare vendinger i blandt. Jeg har vel aldri hatt noe annet med ferjer enn som passasjer. Så hvor kommer slikt i fra?

Litt senere  dag kommer min sønn Pål og hans familie til middag, men først har jeg et par ærender i byen. Det blir sikkert en fin dag……..

3 kommentarer
    1. Jeg drømmer om å reise men blir sjelden ferdig med pakkingen og om jeg klarer det da står kofferten hjemme eller så rekker vi ikke bussen. Jeg kommer aldri avgårde.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg