Pontus og jeg hadde en travel dag i går. Vi fikk begge stusset hekken…. noe som nok er litt mere traumatisk for han enn for meg. Jeg får sitte i masasjestol mens håret vaskes, får hodebunnmasasje, en hyggelig prat med frisøren og alt er vel helt til man skal betale. Pontus derimot sliter, klippemaskinen er skummel, klotangen er skummel, han ser bedende bort på matmor og forstår ikke hvordan jeg kan utsette han for dette. Men så er det slik at en silke terrier må børstes, må bades og må klippes og man må bare venne seg til det. Selv om jeg til tider kunne ha lyst til å gi etter og bare ta han med hjem.
Så var vi på ringtrening noe som var veldig morsomt. Terry som var den yngste og den eneste som ikke var puddel klarte seg fint….en stund…så ble han lei hele saken og nektet og samarbeide. Nå har en puddelkompis så pudler er nok bra ting, men alt i passe posjoner. Man må ikke begynne å tro man er en puddel.
I dag tenkte jeg meg ut på sykkeltur og så kommer de tre pannekakespiserne til middag. Men først skal jeg presentere lille sjarmøren nyklipt og uimotståelig.
Han er så flott og så har han så vakre øyne.
Nei kjære deg ! puddel må han ikke bli hihi herlige Pontus :))
livet skal ikke være lett selv ikke for en lite på 4 bein :))og skjønn er han så det monner.
Lykke til med middagsgjestene
Han må passe på identiteten sin, så klart 🙂
Så søt hund 😀