Søten min….

I dag våknet jeg til nok en herlig påskedag. Det snødde litt i går så vinteren henger med enda, men i dag er himmelen fin og blå. Etter hvert må vi vel komme oss ut litt, men akkurat nå er det godt å sitte her og ikke gjøre noenting. Kroppen min vil ikke fungere som den skal. Det kjennes ut som den er tynget ned med blylodd, det er mye vondt  og alt går i sakte kino. Sykdommen har blusset opp og jeg må virkelig ta meg sammen for å fungere nogen lunde normalt. Jeg vil jo helst  ikke ødelegge påskekosen for de rundt meg. 

Pontus har begynt å forstå at det er farer i verden, han knurrer til dukkene på kisten, blir stiv i bena og mistenkelig…kan dette være noe farlig….men er terrier nok til utfordre dem. Han er rimelig vilter og krever sin mann. Men så er han så søt som det går an og deler ut våte smask i hytt og pine. Søten min…..

 

4 kommentarer
    1. Sier som Grete, du kan jo ikke hjelpe for at du ikke er helt pigg!! Ta det litt med ro og la andre stelle for deg. ;o) God bedring.

    2. Så flinke som du er til å stille opp for familien så fortener du å slappe av og la andre ta seg litt av deg :))slapp av og kos deg så håper eg du kommer deg til igjen rimelig fort

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg