Lille bamsen min!

I går var Pontus mammas mamma her og finklipte han. Nå ligner han enda mere på en liten kosebamse, men selve klippingen kunne nok bamsen ha klart seg uten. Han gir seg nok katten om hvordan en fin slikegutt skal se ut og ville nok vært like lykkelig om han hadde litt pels der det ikke skal være noe pels. Borsett fra litt skekk for klippemaskinen er han rimelig harmonisk og ser ut til å tilpasse seg vårt liv uten noen store traumer. 

Dagene nå er tøffe, det er vondt å se noen du er glad i sliter så fælt. Det er mange timer på sykehuset, men heldigvis er vi mange søsken og det er en fin ting når man trenger det. Man kommer hverandre nærmere, har større behov og bruker den støtten man kan gi hverandre aktivt. Jeg skulle bare ønske det var noe jeg kunne gjøre for å lette ting for pappa, men det er det jo ikke. I dag skal jeg møte min bror på sykehsuet så skal vi sitte en stund og så gå å spise lunsj sammen. Han kom fra Stockholm i går og blir i alle fall til over helgen. 

 

 

 

 

Siste innlegg