Stakkar pappa!

I morges ringte min far og spurte om vi kunne komme fordi han var syk. Ettersom han nesten aldri klager på sykdom og vanligvis er i bra form for alderen kjørte vi rett innover. Han var såpass dårlig at jeg ringte etter ambulanse med en gang. Ambulansepersonalet satte igang med behandling umiddelbart og han ble kjørt til sykehuset. Maken til flinke folk finner man ikke så ofte, effektiv, beroligende og kjempedyktige var de. Etter en hel del prøver på sykehuset var legen ganske sikker på at  han hadde hatt et hjerteinfarkt. Da vi dro hjem i ettermiddag var han bedre, men veldig sliten. Nå skal vi dra nedover igjen om en liten stund bare for å se hvordan det går med han. Forhåpentligvis er han litt bedre. Så langt ser det ut til at vi slappp med skrekken, men uroen er der enda naturligvis. 

Pappa har nok hatt et par tøffe år etter at min mor døde. Det må være tøft å bli alene når man er vant til å være to om alt. Nå håper jeg abre at han blir fort bra igjen..

26 kommentarer

Siste innlegg