Fredagstanker….

Noen ganger tenker jeg at det hadde vært greit å kutte ut alle aviser og nyhetssendinger.  Ikke vite om at det er krig, slippe å tenke på mennesker som har det vondt, ikke vite at noen mennesker skader andre, slippe å høre om maktkampen og se hva mennesker kan gjøre mot hverandre. Noen ganger gjør det vondt langt inne i sjela å ta inn all den informasjonen. Det tristeste er at det ikke virker som det går fremover, men heller utvikler seg i feil retning mot mere vold og ondskap i verden.

Men så er det vel slik at det må opp og frem skal man noensinde kunne gjøre noe med det.  Og ingen av oss kan unne oss den luksusen å stikke hodet i sanden og late som det ikke finnes. Arnulf Øverland har skrevet et dikt som veldig godt beskriver hvor viktig det er å bry seg. I dag tar jeg med et lite utdrag som jeg synes er veldig viktig og som beskriver hvordan likegyldighet er ondskapens beste venn. Diktet heter du må ikke sove…og gir meg dårlig samvittighet hver gang jeg leser det.

 

Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap
og tenke på hvad der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!

Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!

 

Likevel er det vel slik at det er en grense for hvor mye vi kan ta inn over oss. Hadde det ikke vært lettere om man kunne få noen solskinnshistorier i blandt. 

 

 

3 kommentarer
    1. Vi kan jo ikke bare sitte her og være triste, men vi må heller ikke glemme hvor uendelig heldige vi er som lever i dette, stort sett, så fredelige landet. Men fred og demokrati kommer jo ikke rekandes på ei fjøl, folket må ville fred og folket må stemme på de politikerne som er sterke nok til å komprimisse og skape fred med sine naboer.
      Et veldig fint og passende dikt i disse dager !

    2. Arnulf Øverland er stooor, jeg leser ham ofte.
      Mht å bry seg så mener jeg det er viktig å finne en slags balanse mellom engasjement og innsats. Blir engasjementet “for stort” og vi føler oss maktesløse i forhold til elendigheten som flimrer inn i stua vår hver dag kan det lett gå ut over vårt eget velbefinnende. Jeg er vel av den formening at ved å være eksempler i hverdagen er hver og en av oss en påvirker, og drar vi i samme retning blir vi en påvirkningskraft. Engasjement i frivillighet er mitt bidrag i så måte.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg