Fra barnemunn!

For noen dager siden var mine to eldste barnebarn sammen på besøk her hos oss. Håkon som er eldst begynte på skolen nå i høst og er naturlig nok opptatt av det. Følgende samtale utspant seg mellom de to guttene ” jeg har engelsk på skolen”  og så dro han likegodt elegant noen eksempler på hva han hadde lært, det var mange ord blandt annet alle fargene. Da så den andre som er et år yngre opp på han ” jeg kan snakke engelsk jeg også” hvorpå den eldste repliserte ” hva kan du si da. “Too bad” kom det kontant fra den andre. Jeg lo litt for meg selv. 

Noen dager senere var Andreas igjen på besøk. Da kunne han med stor overbevisning fortelle meg at han hadde en hund da han var to år. Hvor er den hunden nå da spurte jeg. Han er død svarte Andreas. Uff da sa jeg, hva var det som skjedde med den. Den ble gammel og fikk vondt i magen og hodet. Var han så gammel da spurte jeg. Ja den var hundrede dager, svarte Andreas. Men jeg har aldri treft den hunden sa jeg, Er du helt sikker på at du snakker sant nå. Ja da svarte Andreas med stor overbevisning…

Som dere forstår har jeg stor glede av samværet med ungene, de er så befriende naturlig og rett frem. Hører man etter kommer det stadig nye gullkorn. 

7 kommentarer
    1. har tenkt på dette ofte,barna kommer jo med så mange gode gullkorn att vi skulle skrevet dem ned i en egen bok :))
      Tenker det hadde blitt en hyggelig konfirmantgave om noen år

    2. genialt å skrive ned gullkorn.. Jeg håper å ta vare på blogginleggene til han konfirmeres..går det an å lagre disse tro?

    3. Barn er herlige! Og spesiellt våre barnebarn…;-)
      Synes jeg hörer ham i mitt indre öre når han forteller om hunden…:-)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg