Tøffe valg!

Det er mange dilemma i livet, de verste er der du selv må velge og hvor du står ovenfor nesten umulige valg. Landsyret i SV vedtok tidlig at de ville arbeide for tidlig ultralyd som et tilbud til alle kvinner. Dilemaet er for så vidt ikke nytt, akkurat denne debatten kommer med jevne mellomrom opp og er like hjerteskjærende hver gang. Hvilket verdi har et liv i en kropp som ikke er helt funksjonell, eller et hode som ikke helt fungerer som de fleste andre.  At en tidligere ultralyd ville gjøre at foster med “feil” ville bli valgt bort er vel sannsynlig, men vil vi ha ansvaret for å velge hvilket liv som har verdi og hvilket ikke. Og hvor skal grensen gå mellom det som har verdi og hva som ikke har livets rett. Selv mener jeg at hvert liv er dyrebart. Jeg har vært så mye rundt mennesker med handikapp at jeg vet at de nyter livet vel så meget som alle oss andre. Jeg har selv sluppet og ta  en slik avgjørelse og er takknemlig for det. Nå tenker jeg på hvordan det må være for mennesker som har et handikapp og vite at om mor og far viste om handikappet ville de ha valgt det bort. 

Jeg dømmer ingen, jeg forstår at ingen tar lett på en slik avgjørelse men ønsker at vi kan bli i stand til å se verdi i alle liv vi har skapt. Ikke alt blir som vi måtte ønske, men det kan likevel vise seg å være en velsignelse.

 

5 kommentarer
    1. Jeg er helt enig i at alt liv har verdi. Det er ikke vår oppgave å bestrmme det.Men jeg har veldig stor forståelse for at det er vanskelig for de som er i situasjonen

    2. Jeg tror en slik avgjørelse vil være like vanskelig å leve med som de som tar abort av friske foster av andre grunner. Da jeg var gravid første gang hadde jeg en lege som syntes ultralyd var kjempegøy og tok det hver gang jeg var på kontroll, hadde han sagt den gang at det var noe galt med mitt barn hadde jeg fått det utrolig vondt og blitt redd, etterpå ville jeg ha satt meg inn i alt jeg kunne lese om den funksjonshemmingen og da stått sterkere til å ta imot mitt barn.
      Jeg er personlig imot abort, men for selvbestemt abort og ikke alle vil klare å ta imot et barn som krever mer enn friske barn, slik er det bare dessverre. Kanskje vissheten om et funksjonerende støtteapparat hadde hjulpet på avgjørelsen tenker jeg.

    3. Det er nok den vanskeligste avgjørelsen et menneske kan ta. Når jeg ser livsgleden til min sterkt funksjonshemmete sønn vet jeg at det er så riktig at han fikk livets rett. Men jeg forstår de som tar en annen avgjørelse også. Og det er riktig å vurdere dette nøye, for livet til foreldrene blir alt annet enn enkelt.En er helt avhengig av et godt hjelpe-og støtteapparat for å klare denne krevende oppgaven. Vår sønn er adoptert så vi har ikke stått overfor et slikt valg.Jeg støtter foreldrene uansett valg og vil aldri dømme noen for det valget de tar. Vanskelig dette..

    4. Jeg er veldig enig med Grete her.
      Men selv har jeg alltid vært for selvbestemt abort, uansett hvilken grunn en hadde for å ta det vekk. Jeg var såpass steil at om jeg hadde blitt gravid uten å ville ha det, så skulle det bare tas vekk .. Det varte helt til jeg sto i den situasjonen selv. To barn og mann som ikke skulle ha flere. Ikke ville ha flere på noen vilkår. Spiralen svikta. Mannen føyk på dør og mente jeg var helt idiot som ikke skjønte at jeg enten måtte velge to barn og beholde faren til ungene, eller tre barn uten far .. Yepp! Noen er ikke helt gode, han forsvant et par dager, men kom heldigvis tilbake. For jeg valgte tre barn jeg .. kunne ikke på noen vilkår tatt dette her vekk. Men så var det ikke noe galt med han heller, det var bare veldig lite planlagt.
      For de aller fleste tror jeg en abort er en veldig påkjenning. Det er ikke noe en gjør med lett hjerte. På samme tid skjønner jeg de som gjør det, det kan være mange grunner til det, også at de ikke er i stand til å ta seg av ungen. Enten den er frisk eller ikke. Jeg mener abort må være opp til den enkelte, normalt brukes det ikke som en prevensjonsmiddel. Heldigvis.
      Om en skal la andre bestemme dette her, hvordan tror du da det vil bli? Det er ikke så lenge siden en fiksa slike ting hos “kloke koner” i et lofts- eller kjellerrom .. med strikkepinner! Jeg hadde selv en mor som var i den situasjonen og såvidt overlevde.

    5. Dette er et vanskelig etisk spørsmål.. Jeg er glad at jeg slapp å ta en slik avgjørelse… Ett liv er ett liv uansett, men med store skvavanker, blir det uansvarlig for barnet selv og sine foreldre..

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg