Hverdagskriminalitet – hva er det?

Vi trenger en bedre terrorberedskap står å lese i dagens avis. Men hva betyr det? Er det mulig å sikre alle lokaler hvor folk samles i forskjellige settinger hver eneste dag. Vi er på teater, konserter, kino, møter, tar tog, buss og er publikum på idrettsbegivenheter. All sunn fornuft tilsier at man kan ikke vinne krigen mot terror på en slik måte. Eller skal man overvåke å sikre seg viktige spor på den måten. Men hvordan skal man kunne gjøre det uten å gi opp personvernet? På meg virker det som om samfunnet er blitt brutalisert i forhold til hine dager. Men kan man på noen måte klare å dekke opp alt og alle, eller tror man at terror bare vil være rettet mot noen grupper? 

Nå får vi flere og flere eksempler på hvordan “hverdagskriminalitet” nedprioriteres og henlegges av politiet. Folk får ikke anmelde kriminalitet, butikknaskere får fritt spillerom, er man dum nok til å gå ut og attpåtil ha penger med seg kan man vel bare takke seg selv dersom man blir robbet, vi må vissnok bli bedre på å ta vare på oss selv og våre eiendeler. 

Blind vold…hvordan sikrer man seg mot det. Skal man unngå blikkkontakt, sitte med hodet bøyd for ikke å pådra seg oppmerksomhet, eller skal vi sitte hjemme i stua med tre sikkerhetslås på hver dør? Og hva ligger i begrepet hverdagskriminalitet? 

Nå forstår også jeg at det ikke er lurt å gå ut med tusenvis av kroner løst i lommen, la være å låse døren, sykkelen og så videre. Men når vi har gjort det og likevel blir utsatt for kriminalitet, må da vel politiet være så snill å ta i mot en anmeldelse, etterforske saken og gjøre det de kan for å oppklare saken og skaffe meg mine eiendeler tilbake. 

Politiet sier de må prioritere, men hva er det de prioriterer?

 

 

5 kommentarer
    1. Du kommer med noen gode eksempler.Jeg tror nok det at politiet kunne brukt resursene litt annerledes på enkelte saker og da hadde det jo vært midler til hverdagskriminaliteten også.Men vi må nok belage oss på å bli litt flinkere til å ta vare på vårt og oss selv på egen hånd

    2. Vi lever i et “værsågodogtavarepådegselvsamfunn”. Slik er det i helsevesenet også. En kan lure på hvem de prioriterer der også når til og med de som har fått kreftdiagnose må sitte der og vente.Vi må ha flere folk på gulvet og færre sjefer på kontorene rundt omkring både i politiet og i helsevesenet. Ønsker deg en fin dag, Siv 🙂

    3. Har aldri blitt utsatt for noe sånt, men kan igrunnen godt forstå hvordan slikt oppleves. Synd at slikt ikke blir prioritert. Akkurat som det er helt ok å bare gå inn hos folk og forsyne seg.

    4. Hvis politiet hadde fått det nye datasystemet sitt i tillegg til vanlige bevilgninger istedet slik det er nå da de må ta det av sitt eget driftsbudsjett hadde det vel sett bedre ut tror jeg. Synd når mange føler at det ikke er noen vits i å anmelde en gang.

    5. Det er en stygg utvikling pågang. Alle har vel blitt frastjålet noe under reise en eller annen gang. Og det som også irriterer meg er uærlighet. Vi har nettopp oppdagen en stygg ripe i lakken på bilen, og noen har jo vært borti den med bil eller sykkel (lang svart stripe og bulk derunder).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg